Omkring førti dager etter Jesu fødsel tok Josef og Maria ham med til Jerusalem for å fremstille ham for Herren og for å bære frem offer. Dette var i samsvar med jødisk lov. Som menneskenes stedfortreder måtte Kristus rette seg etter Guds lov i alle enkeltheter. Han hadde alt vært underkastet omskjærelsesseremonien som et pant på sin lydighet mot loven. SH 27.1
Som offergave for moren krevde loven et årsgammelt lam som brennoffer og en dueunge eller en turteldue som syndoffer. Men loven tillot at hvis foreldrene var for fattige til å komme med et lam, kunne et par turtelduer eller to dueunger godtas, den ene som brennoffer, den andre som syndoffer. SH 27.2
De offergavene som ble båret frem for Herren, skulle være uten lyte. De var skyggebilder på Kristus, noe som tydelig viser at Jesus selv var fri for skavanker. Han var “et lam uten feil og lyte”.1 Hans kroppsbygning var ikke skjemmet av noen feil, og han var sterk og sunn. Gjennom hele livet levde han i samsvar med naturens lover. Både fysisk og åndelig var han et eksempel på hva Gud mente at alle mennesker skulle være ved å etterleve hans lover. SH 27.3