Alle disiplene hadde alvorlige feil da Jesus kalte dem til sin tjeneste. Selv Johannes, som kom til å stå i det næreste forhold til den tålsomme og ydmyke frelser, var av naturen hverken saktmodig eller føyelig. Han og broren ble kalt “tordensønner”. Enhver ringeakt overfor Jesus mens de var sammen med ham, vakte deres harme og kampiver. Den disippelen som Jesus elsket, hadde fra før et hissig temperament, var hevnlysten og hadde en kritisk innstilling. Han var stolt og ærgjerrig etter å være den første i Guds rike. Men dag etter dag var han vitne til Jesu mildhet og overbærenhet som stod i skarp kontrast til hans eget heftige temperament. Han hørte hans undervisning om ydmykhet og tålmod, og åpnet sitt hjerte for den guddommelige innflytelsen. Han nøyde seg ikke med bare å høre hva Jesus sa, men ble også Ordets gjører. Selvet ble skjult i Kristus. Han lærte å ta Kristi åk på seg og bære hans byrde. SH 215.3
Jesus irettesatte disiplene; og han formante og advarte dem. Men Johannes og de andre i disippelflokken forlot ham ikke. De valgte Jesus uansett om de ble irettesatt. Heller ikke trakk Jesus seg tilbake fra dem på grunn av deres svakheter og feil. Helt til slutt fortsatte de med å ta del med ham i hans prøver og å tilegne seg lærdommer fra hans liv. Ved å se på Kristus ble deres karakter forvandlet. SH 215.4
Disiplene var vidt forskjellige i vaner og natur. Der var tolleren Levi-Matteus og den glødende fanatikeren Simon som var en uforsonlig motstander av de romerske myndigheter. Og så var det den impulsive Peter og den gemene Judas, og Tomas som var oppriktig, men engstelig og usikker, og Filip som var treg og tilbøyelig til å tvile, og de ærgjerrige, endeframme Sebedeus-sønnene og brødrene deres. Disse ble ført sammen. Hver av dem hadde sine forskjellige mangler, og alle hadde nedarvede og utviklede tilbøyeligheter til det onde. Men i og ved Kristus skulle de være sammen i Guds familie og bli ett i tro, lære og ånd. De ville møte sorger og prøvelser og ha forskjellige oppfatninger. Men når Kristus bodde i dem, ville det ikke være noen splid. Hans kjærlighet ville få dem til å elske hverandre. Mesterens undervisning ville jevne ut alle uoverensstemmelser og bringe disiplene til enhet, inntil de alle fikk ett sinn. Kristus er det store midtpunktet, og de ville komme hverandre nærmere i samme grad som de nærmet seg ham. SH 215.5
Da Jesus var ferdig med å undervise disiplene, samlet han den lille gruppen tett omkring seg. Mens han knelte ned midt iblant dem, la han hendene på dem, bad for dem og innviet dem til den hellige gjerningen. Slik ble Herrens disipler ordinert til tjeneste for evangeliet. SH 216.1