Josefs sønner var slett ikke velvillig stemt overfor Jesu virksomhet. Det de hørte om hans liv og gjerning, gjorde dem forbauset og forferdet. De hørte at han var hele netter i bønn, at store folkemengder trengte seg omkring ham hele dagen, og at han ikke engang unte seg tid til å spise. Vennene hans mente at han slet seg ut ved sin ustanselige virksomhet. De kunne ikke gi noen forklaring på hans holdning overfor fariseerne, og det var noen som fryktet for at det gikk på forstanden løs for ham. SH 236.1
Brødrene hans hørte om dette og også om den beskyldning fariseerne kom med: at han drev ut djevler ved Satans makt, og de følte bitter skam fordi de var i familie med ham. De kjente til hvordan hans ord og handlinger satte sinnene i kok. De ble ikke bare forferdet over hans dristige uttalelser, men de ble harme fordi han fordømte de skriftlærde og fariseerne. Derfor bestemte de seg for at enten måtte han overtales eller tvinges til å holde opp med denne måten å arbeide på. De fikk Maria til å holde med dem i dette, da de regnet med at hans kjærlighet til henne ville gjøre ham mer varsom. SH 236.2