Jesus tilbrakte sin barndom og ungdom i en liten landsby mellom fjellene. Det var ikke noe sted på jorden som ikke ville vært æret ved at han var der. Det ville ha vært en forrett for kongelige slott å ta imot ham som gjest. Men han gikk forbi rikfolks hjem, kongelige saler og navngjetne læresentra for å bo i det uanselige og foraktede Nasaret. SH 40.1
Den kortfattede skildringen av hans oppvekst er uhyre betydningsfull: “Og gutten vokste og ble sterk, fylt av visdom, og Guds nåde var over ham.” I lyset fra Faderen gikk Jesus “fram i alder og visdom og var til glede for Gud og mennesker”.1 Hans tankeliv var aktivt og utforskende, med en dømmekraft og klokskap som var langt forut for hans alder. Hans karakter var edel og harmonisk. Sinnets og kroppens krefter utviklet seg gradvis som hos barn flest. SH 40.2
Som barn la Jesus for dagen et særlig elskelig sinnelag. Han var alltid beredt til å hjelpe andre. Han viste en tålmodighet som ikke lot seg forstyrre av noe, og en hederlighet som aldri gikk på akkord med det som var rett. Samtidig som han stod fast på sine prinsipper, var hans liv preget av uselvisk vennlighet. SH 40.3