Det som Kristus på den dagen fremholder for menneskene, er ikke det han har utført for dem ved å gi sitt liv for deres frelse. Han fremholder den trofaste gjerning de har gjort for ham. Til dem som står ved hans høyre side, vil han si: “Kom hit, dere som er velsignet av min Far, og ta det riket i eie som er gjort i stand til dere fra verdens grunnvoll ble lagt. For jeg var sulten; og dere gav meg mat; jeg var tørst, og dere gav meg drikke; jeg var fremmed, og dere tok imot meg; jeg var uten klær, og dere kledde meg; jeg var syk, og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.” Men dem som Kristus roser, vet ikke at de har ytt ham noen tjeneste. På deres undrende spørsmål svarer han: “Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg.” SH 483.2
Jesus hadde fortalt disiplene at de skulle bli hatet av alle mennesker, at de ville bli forfulgt og plaget. Mange ville bli jaget bort fra sine hjem og oppleve fattigdom. De ville komme i nød på grunn av sykdom og savn. Mange ville bli kastet i fengsel. Til alle som forlot venner og hjem for hans skyld, hadde han lovt hundre foll igjen i dette livet. Nå lovte han en spesiell velsignelse til dem som hjalp sine medmennesker. I alle som lider for mitt navns skyld, sa Jesus, skal dere gjenkjenne meg. Slik som dere vil tjene meg, skal dere tjene dem. Dette viser at dere er mine disipler. SH 483.3
Alle som er blitt født inn i den himmelske familie, er på en særlig måte Jesu brødre og søstre. Kristi kjærlighet knytter hans familie sammen, og hvor som helst denne kjærlighet er virksom, åpenbares det guddommelige slektskap. “Den som elsker, er født av Gud og kjenner Gud.” SH 483.4
De som Kristus taler rosende om i dommen, har kanskje hatt lite kjennskap til teologi, men de har levd etter hans prinsipper. Under påvirkning av Den Hellige Ånd har de vært til velsignelse for sine omgivelser. Også blant hedningene finnes det mennesker med dette vennlige sinnelag. Før de fikk høre livets ord, har de vist vennlighet mot misjonærene, og har endog hjulpet dem med fare for sitt eget liv. Blant hedningene er det noen som tilber Gud uten å vite det. De har aldri fått lyset gjennom noe menneskelig redskap. Likevel vil de ikke gå fortapt. Selv om de ikke kjenner Guds skrevne lov, har de hørt hans røst tale til dem i naturen, og de har gjort det som loven krever. Deres gjerninger vitner om at Den Hellige Ånd har rørt ved dem, og Gud anerkjenner dem som sine. SH 484.1
Hvor overrasket og glade vil ikke de upåaktede blant folkene og blant hedningene bli når de får høre Kristus si: “Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, gjorde dere mot meg!” Hvilken glede vil ikke han føle som er den evige kjærlighet, når hans etterfølgere ser opp med forbauselse og fryd over hans anerkjennende ord! SH 484.2
Kristi kjærlighet er ikke begrenset til noen bestemt gruppe. Han identifiserer seg med hvert enkelt menneske. Han ble et medlem av den menneskelige familie for at vi skulle bli medlemmer av den himmelske. Han er Menneskesønnen, og slik er han blitt en bror til enhver av Adams sønner og døtre. Hans etterfølgere må ikke isolere seg fra de mange menneskene omkring dem som holder på å gå fortapt. De er en del av menneskehetens store vev, og himmelen ser på dem som brødre og søstre til så vel syndere som troende. Kristi kjærlighet omfatter både de falne, de feilende og de syndige. Hver vennlig handling som blir utført for å løfte opp et menneske som har falt, og enhver barmhjertighetsgjerning som blir gjort, blir godtatt som gjort mot ham. SH 484.3
Himmelens engler blir sendt ut for å være til hjelp for dem som skal arve frelsen. Vi vet ikke nå hvem de er. Det er ennå ikke åpenbart hvem som skal seire og få del i de helliges arvelodd i lyset. Men himmelens engler ferdes på kryss og tvers over hele jorden mens de prøver å trøste dem som sørger, beskytte dem som er i fare, og vinne menneskene for Kristus. Ingen blir forsømt eller forbigått. Gud gjør ikke forskjell på folk. Han har samme omsorg for alle de menneskene han har skapt. SH 484.4
Når du åpner døren for dem som lider og har nød, byr du usynlige engler velkommen. Du innbyr himmelske vesener til å være dine gjester. De fører med seg en hellig atmosfære av glede og fred. De kommer med lovprisning på sine lepper, og i himmelen lyder en tilsvarende tone. Enhver barmhjertighetshandling får musikken til å klinge der. Faderen regner de uselviske tjenere blant sine mest dyrebare skatter. SH 484.5