Selv om Jesus helt fra begynnelsen kjente Judas, vasket han føttene hans, og forræderen fikk den forrett å være sammen med Jesus og ta del i nattverden. En langmodig frelser gjorde alt han kunne for å få synderen til å ta imot ham, vende om og bli renset for syndens urenhet. Dette er et eksempel for oss. Når vi mener at noen farer vill og gjør synd, skal vi ikke holde oss borte fra dem. Vi må ikke tankeløst vende ryggen til dem og dermed overlate dem som et bytte for fristelse eller drive dem over i Satans leir. Dette er ikke Kristi fremgangsmåte. Det var fordi disiplene feilet og for vill at han vasket føttene deres. Slik ble alle tolv, unntatt en, ledet til omvendelse. SH 498.3
Kristi eksempel forbyr at noen utelukkes fra Herrens nattverd. Det er sant at åpenbar synd utelukker den skyldige. Det lærer Den Hellige Ånd klart.4 Men ut over dette må ingen felle dom. SH 498.4
Gud har ikke overlatt til mennesker å si hvem som skal være til stede ved disse anledninger. For hvem kan lese hjertet? Hvem kan skille ugresset fra hveten? “Enhver må prøve seg selv og så spise av brødet og drikke av kalken.” “Den som spiser brødet eller drikker av Herrens kalk på urett vis, forgår seg derfor mot Herrens eget legeme og blod.” “For den som spiser og drikker uten å tenke på at det er Herrens legeme, spiser og drikker seg selv til dom.”5 SH 498.5