Ved å nyte brødet og vinen sammen med disiplene, forpliktet Jesus seg til å være deres gjenløser. Han gav dem den nye pakt, som innebærer at alle som tar imot ham, blir Guds barn og Kristi medarvinger. Ved denne pakten gav himmelen dem enhver velsignelse både for dette livet og for det som kommer. Denne paktshandlingen skulle stadfestes ved Kristi blod. Forvaltningen av nattverden skulle stadig minne disiplene om det umåtelige offer som var brakt for enhver av dem personlig som en del av den fortapte menneskehet. SH 500.4
Nattverden skulle ikke være en sorgens stund. Det var ikke hensikten med den. Når Guds folk samles omkring hans bord, skal de ikke tenke tilbake på de ganger de kom til kort, og klage over det. De skal ikke være opptatt av sine tidligere erfaringer i kristenlivet, enten de har vært oppløftende eller nedslående. De skal ikke tenke på uoverensstemmelsene mellom dem og deres trosfeller. Den forberedende handlingen har tatt vare på alt dette. Selvransakelse, syndsbekjennelse og forlikelse i tilfeller av uenighet har funnet sted. Nå kommer de for å møte Kristus. De skal ikke stå i korsets skygge, men i dets frelsende lys. De skal åpne sinnet for de klare stråler fra “rettferds sol”. Med hjerter som er renset i Kristi dyrebare blod, og fullt klar over at han er usynlig til stede, skal de høre hans ord: “Fred etterlater jeg dere, min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir.”6 SH 500.5
Vår Herre sier: Når du er overbevist om synd, så husk at jeg døde for deg. Når du er tynget og forfulgt og plaget for min og for evangeliets skyld, så husk på: Min kjærlighet var så stor at jeg gav mitt liv for deg. Når dine plikter kan synes harde og dine byrder for tunge å bære, så husk at for din skyld tålte jeg korset uten å akte på skammen. Når ditt . hjerte krymper seg for den store ildprøven, så husk at din gjenløser lever for å gå i forbønn for deg. SH 501.1
Nattverdhandlingen peker frem til Kristi gjenkomst. Hensikten med den var å holde dette håpet levende i disiplenes sinn. Hver gang de kom sammen for å minnes hans død, fortalte de hvordan Jesus tok en kalk, takket, gav dem og sa: “Drikk alle av den! For dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse. Og det sier jeg dere: SH 501.2
Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vintreets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike.” Når de opplevde trengsler, fant de trøst i håpet om Herrens gjenkomst. Ubeskrivelig dyrebar var denne tanken: “For så ofte som dere spiser dette brødet og drikker av kalken, forkynner dere Herrens død, inntil han kommer.”7 SH 501.3
Dette er noe vi aldri må glemme. Jesu kjærlighet med dens tvingende kraft må bevares levende i vår erindring. Kristus har innstiftet denne handlingen for at den skal tale til vårt sinn og våre sanser om Guds kjærlighet som er åpenbart for vår skyld. Det kan ikke være noen enhet mellom oss og Gud uten gjennom Kristus. Foreningen og kjærligheten mellom trosfeller må forsterkes og foreviges ved Jesu kjærlighet. Ikke noe mindre enn Kristi død kunne gjøre hans kjærlighet virkningsfull for oss. Det er bare på grunn av hans død at vi med glede kan se frem til hans annet komme. Hans offer er midtpunktet for vårt håp. På dette må vi bygge vår tro. SH 501.4
De anordninger som minner om vår Herres ydmykelse og lidelse, blir i altfor høy grad betraktet som en formsak. De ble innstiftet i en bestemt hensikt. Våre sanser trenger å bli ansporet til å holde fast på gudsfryktens hemmelighet. Det er alles forrett å kunne fatte Kristi sonende lidelser i langt større grad enn vi gjør. “Likesom Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik skal også Menneskesønnen løftes opp, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv.”8 Vi må feste blikket på Golgatas kors og på den døende frelser. Vårt evige vel er avhengig av vår tro på Kristus. SH 501.5
Kristus har sagt: “Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens legeme og drikker hans blod, har dere ikke livet i dere .... For mitt legeme er den sanne mat, og mitt blod er den sanne drikk.”9 Dette er sant om vår fysiske natur. Selv dette jordiske liv skylder vi Kristi død. Brødet som vi spiser, har han kjøpt med sitt brutte legeme. Vannet vi drikker, er kjøpt med hans blod som ble utøst. Ikke en eneste, hverken den fromme eller synderen, spiser sin daglige mat uten at han eller hun får sin næring ved Kristi legeme og blod. Golgatas kors er stemplet på hvert eneste brød. Det gjenspeiles i hver vannkilde. Alt dette underviste Kristus om da han bestemte hva som skulle være symbolene på hans store offer. Lyset som skinner fra nattverdhandlingen i salen i Jerusalem, helliger det vi trenger til livets opphold fra dag til dag. Familiebordet blir som et Herrens bord, og hvert måltid blir helliget. SH 501.6
Hvor mye mer er ikke dette sant når det gjelder vår åndelige natur! Jesus sier: “Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, har evig liv.” Det er ved å ta imot det liv som ble utøst for oss på Golgatas kors, at vi kan leve i hellighet. Og dette livet får vi ved å ta imot hans ord og ved å gjøre hans vilje. På den måten blir vi ett med ham. Jesus sier: “Den som spiser mitt legeme og drikker mitt blod, blir i meg og jeg i ham. Likesom Faderen, den levende, har sendt meg, og jeg har liv ved ham, slik skal også den som spiser meg, ha liv ved meg.”10 Dette skriftordet er på en spesiell måte anvendelig på den hellige nattverd. SH 502.1
Når troen dveler ved vår Herres store offer, opptar sjelen i seg Kristi åndelige liv. Vi får åndelig styrke ved hver nattverd. Handlingen danner en levende forbindelse med himmelen. Den knytter den troende til Kristus og gjennom ham til Faderen. På en spesiell måte danner den en forbindelse mellom avhengige mennesker og Gud. SH 502.2
Når vi tar imot brødet og vinen, som symboliserer Kristi legeme som ble brutt, og hans blod som ble utøst, kan vi i tanken delta i nattverdhandlingen på salen i Jerusalem. Det er som om vi går gjennom hagen som ble helliget ved sjeleangsten til ham som bar verdens synd. Vi er vitne til den kampen som var nødvendig for at vi skulle bli forsont med Gud. Vi ser den korsfestede Kristus iblant oss. SH 502.3
Når vi betrakter den korsfestede gjenløser, fatter vi bedre storheten og meningen med det offer som himmelens konge brakte. Frelsesplanen blir herliggjort for oss, og tanken på Golgata vekker levende og hellige følelser i oss. Pris til Gud og Lammet vil være i vårt sinn og på våre lepper. Stolthet og selvdyrkelse kan ikke trives hos det menneske som i frisk erindring bevarer det som hendte på Golgata. SH 502.4
Den som betrakter Kristi uforlignelige kjærlighet, vil bli oppløftet i tanken, renset i hjertet og forvandlet i karakteren. Han vil gå ut for å være et lys i verden og i noen grad gjenspeile denne forunderlige kjærlighet. Jo mer vi grunner på Kristi kors, desto mer vil vi gjøre apostelens ord til våre egne, når han sier: “Jeg vil aldri rose meg av noe annet enn av vår Herre Jesu Kristi kors. Ved det er verden blitt korsfestet for meg, og jeg for verden.”11 Matt 26,20-29; Mark 14,17-25; Luk 22,14-23; Joh 13,18-30 SH 502.5