Jesu fiender lot sitt raseri mot ham få fritt løp mens han hang på korset. Prester, rådsherrer og skriftlærde gjorde felles sak med pøbelhopen når det gjaldt å håne den døende frelser. Ved dåpen og på Forklarelsens berg hadde Guds røst forkynt at Kristus var hans Sønn. Like før han ble forrådt, hadde Faderen igjen talt og vitnet om hans guddommelighet. Men nå var røsten fra himmelen taus. Det hørtes ikke noe vitnesbyrd til gagn for Kristus. Han var alene da han ble mishandlet og hånt av onde mennesker. SH 567.7
“Frels nå deg selv,” sa de, “hvis du er Guds Sønn, og stig ned av korset.” “La ham nå frelse seg selv, dersom han er Guds Messias, den utvalgte.” Under fristelsen i ødemarken hadde Satan sagt: “Er du Guds Sønn, så si at disse steinene skal bli til brød.” “Er du Guds Sønn, så kast deg ned” fra det ytterste hjørne av tempelmuren. SH 567.8
Satan og hans engler var til stede i menneskeskikkelse ved korset. Erkefienden og hans hærskarer gjorde felles sak med prestene og rådsherrene. Folkets lærere hadde tilskyndet den uvitende pøbelen til å uttale dom over en som mange av dem aldri hadde sett før de ble oppfordret til å vitne mot ham. Prester, rådsherrer, fariseere og den forherdede pøbelflokken hadde slått seg sammen i et djevelsk raseri. Religiøse rådsherrer allierte seg med Satan og hans engler. De utførte hans befalinger. SH 568.1
Midt i sin lidelse og dødskval hørte Jesus hvert eneste ord da prestene sa: “Andre har han frelst, men seg selv kan han ikke frelse. Han er jo Israels konge; nå kan han stige ned av korset, så skal vi tro på ham.” Han kunne ha steget ned fra korset. Men det er fordi Kristus ikke ville frelse seg selv, at synderen har håp om tilgivelse og Guds velbehag. SH 568.2
Når de som gav seg ut for å være fortolkere av det profetiske ord, spottet Jesus, gjentok de nettopp de ordene som inspirasjonen hadde forutsagt at de ville uttale ved denne anledning. Men i sin blindhet innså de ikke at de oppfylte profetien. Noen av lederne hadde hånlig uttalt: “Han har satt sin lit til Gud; la Gud redde ham nå, om han har ham kjær. For han. sa at han var Guds Sønn.” SH 568.3
Lite tenkte de på at deres vitnesbyrd ville komme til å lyde ned gjennom alle tider. Men selv om disse ordene ble uttalt som en hån, førte de til at folk gransket de hellige skrifter som aldri før. Kloke mennesker lyttet, gransket, grunnet og bad. Det var noen som aldri unte seg ro før de ved å sammenligne skriftord med skriftord skjønte meningen med Kristi misjon. Aldri tidligere hadde det vært en slik allmenn kunnskap om Jesus som da han hang på korset. Sannhetens lys skinte inn i hjertene hos mange som var vitne til korsfestelsen, og som hørte Kristi ord. SH 568.4