Gjennom Den Hellige Ånd skulle disiplene få en vidunderlig kraft. Deres vitnesbyrd skulle stadfestes med tegn og under. Mirakler ville bli utført, ikke bare av apostlene, men også av dem som tok imot deres budskap. SH 625.6
Jesus sa: “Og disse tegn skal følge dem som tror: I mitt navn skal de drive ut onde ånder, de skal tale nye tungemål, og de skal ta slanger i hendene; og om de drikker dødelig gift, skal det ikke skade dem. De skal legge hendene på syke, så de blir friske.”2 SH 626.1
På den tiden forekom det ofte giftmord. Samvittighetsløse mennesker betenkte seg ikke på å bruke et slikt middel for å få fjernet personer som stod i veien for deres ærgjerrighet. Jesus visste at disiplenes liv ville være utsatt for fare. Mange ville mene at de gjorde Gud en tjeneste ved å drepe hans vitner. Derfor lovte han å beskytte dem mot denne faren. SH 626.2
Disiplene skulle ha den samme makt som Jesus hadde til å helbrede “alle sykdommer og plager hos folket”. Når de i hans navn helbredet legemlige sykdommer, ville de være vitner om den makt han hadde til å gi legedom for sjelen.3 Og nå fikk de løfte om en ny nådegave. De skulle forkynne blant andre folkeslag og få evnen til å tale andre tungemål. Apostlene og deres hjelpere var ulærde menn, men ved utgytelsen av Ånden på pinsefestens dag ble deres tale ren, enkel og presis både i form og innhold, enten de talte sitt eget eller et fremmed språk. SH 626.3