Ved inngangen stod seks store vannkar av stein, og Jesus bad tjenerne å fylle dem med vann. Det ble gjort. Ettersom de trengte vinen øyeblikkelig, sa han: “Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren.” Istedenfor det vannet de hadde fylt karene med, kom det nå vin. Hverken kjøkemesteren eller gjestene var klar over at de hadde sluppet opp for vin. Da kjøkemesteren smakte på den vinen tjenerne bar inn, fant han at den var bedre enn noen vin han tidligere hadde smakt, og den var helt annerledes enn den som ble servert ved begynnelsen av festen. Han henvendte seg til brudgommen og sa: “Andre setter først fram den gode vinen, og når gjestene er drukne, kommer de med den dårlige. Men du har spart den gode vinen til nå.” SH 99.3
Folk setter først frem den gode vinen og så den mindre gode. Slik gjør verden med sine gaver. Det som den tilbyr, kan behage øyet og fortrylle sansene, men det viser seg å være utilfredsstillende. Vinen forvandles til bitterhet og lystigheten til et tynget sinn. Det som begynte med sang og morskap, ender med utilfredshet og vemmelse. SH 99.4
De gaver Jesus gir, er alltid friske og nye. Det gjestebud han bereder for sjelen, vil aldri gi annet enn tilfredshet og glede. Hver ny gave øker mottagerens evne til å verdsette og nyte Herrens velsignelser. Han gir nåde over nåde, og det blir aldri noen svikt av forsyninger. Dersom vi blir i ham, vil det faktum at vi tar imot en rik gave i dag, være en forsikring om at vi får en enda rikere gave i morgen. Jesu ord til Natanael gir uttrykk for loven om Guds handlemåte med den som tror. Hver gang han på ny åpenbarer sin kjærlighet, sier han til det mottagelige hjerte: “Tror du? .. Du skal få se større ting enn dette.”5 SH 99.5