La ungdommen som trenger en utdannelse, gå løs på dette arbeidet med målbevisst het. Vent ikke til anledningen byr seg. Skap selv anledningen. Ta fatt der en aldri så beskjeden sjanse byr seg. Innøv sparsommelighet. Sløs ikke bort midlene på å tilfredsstille dine lyster eller jage etter fornøyelser. Vær fast bestemt på å være så nyttig og effektiv som Gud har kalt deg til å være. Vær grundig og trofast i alt du tar deg fore. Utnytt hver anledning innen rekkevidde til å styrke forstanden. La boklig studium gå hånd i hånd med kroppslig arbeid. Med trofast strev, under våking og bønn, må du sikre deg den visdom som er ovenfra. Dette vil gi deg en allsidig opplæring. Med den vil også din karakter nå høyere. Din innflytelse over andres tankeliv vil bli sterkere. Du vil virkelig bli i stand til å lede dem inn på de rette stier med kurs for hellige mål. OSLv 237.4
Langt mer kunne utføres i retning av selvstudium om vi bare var på vakt for å gripe anledningene og forstå våre fortrinn. Sann utdannelse er mer enn det som høyere skoler kan gi. Et studium av naturvitenskapene må ikke forsømmes. Men det finnes en høyere opplæring å realisere gjennom en levende forbindelse med Gud. La hver elev ta sin bibel fatt og søke samkvem med Gud. La tankelivet bli veltrent og veldisiplinert i kampen med vanskelige problemer, mens det letes etter guddommelig sannhet. OSLv 238.1
De som tørster etter kunnskap med tanke på å velsigne sine medmennesker, vil selv høste uante velsignelser fra Gud. Gjennom gransking av Guds Ord vil deres intellektuelle krefter bli vekt til alvorlig virksomhet. Det vil finne sted en utfoldelse og utvidelse av evnene. Tanken vil bli kraftfull og effektiv. OSLv 238.2
Selvdisiplin må praktiseres av alle som vil være en arbeider for Gud. Dette vil utføre mer enn veltalenhet eller den mest strålende begavelse. Et ganske ordinært intellekt med god selvdisiplin vil yte et arbeid av høyere klasse enn et intellekt med den fineste utdannelse og de mest fremragende talenter, men uten selvkontroll. OSLv 238.3
Evnen til å tale er et talent som bør pleies flittig. Av alle gavene vi har mottatt fra Gud, er ingen i stand til å bli til større velsignelse enn denne. Med stemmen overtaler og overbeviser vi. Med den ber vi og priser Gud. Med den forteller vi andre om Frelserens kjærlighet. Hvor viktig må det ikke da være at den blir øvd opp til den blir virkelig god og effektiv. OSLv 238.4
Pleien av stemmen og den rette måten å bruke den på er sannelig et forsømt kapittel. Mange leser og taler så lavt og så hurtig at de ikke kan forstås med letthet. Noen uttaler ordene med en grøtet og uklar stemme. Andre taler i et høyt stemmeleie med skarpe, skingrende toner som er ubehagelige for folk å høre på. Bibeltekster, salmer, rapporter eller andre dokumenter blir lest opp for offentlige forsamlinger på en slik måte at det er uråd å forstå dem. I hvert fall blir mye av deres kraft og evne til å virke på tilhørerne praktisk talt borte. OSLv 238.5
Dette er et onde som kan og bør rettes på. På det punktet har også Bibelen mye rettledning å gi. Om levitten som leste skriftene for folket i Esras dager, fortelles det: “De leste opp av Guds lovbok, stykke for stykke, og tolket det som ble lest, så folket skjønte det.”16Neh 8,8 OSLv 239.1
Ved flittig anstrengelse kan alle tilegne seg evnen til å lese på forståelig vis og tale med klar og klangfull tone - altså med en stemme som bærer og gjør inntrykk. På denne måten kan vi i høy grad øke vår effektivitetet som arbeidere for Kristus. OSLv 239.2
Hver kristen er kalt til å kunngjøre for andre hvilke uransakelige rikdommer det ligger gjemt hos Kristus. Derfor bør han strebe etter fullkommenhet i tale. Han bør legge fram Guds Ord på en måte som kan gjøre det attråverdig for tilhørerne. Det er ikke i samsvar med Guds plan at de menneskelige kanalene for hans sannhet skal være vanrøktet. Han ønsker ikke at menneskene skal forringe eller degradere den himmelske strømmen som flyter gjennom dem til verden. OSLv 239.3
Vi bør se på Kristus, det fullkomne mønsteret. La oss be om hjelp fra Den Hellige Ånd. Med kraft fra ham skal vi øve opp hvert organ til fullkommen virksomhet. OSLv 239.4
Særlig viktig er dette for dem som er blitt kalt til offentlig tjeneste. Hver eneste predikant og hver eneste lærer bør huske på at det han gir til folket, er et budskap av evig rekkevidde. Den sannhet som det her pekes på, vil dømme dem på den store regnskapsdagen. Og for noen sjelers vedkommende vil måten budbringeren leverer sitt budskap på, bli bestemmende for hvorvidt det skal mottas eller forkastes. Så la da Ordet bli talt på en slik måte at det kan appellere til forstanden og samtidig tale varmt til hjertet. Langsomt, klart og høytidelig skal det klinge og med hele det alvor som dets avgjørende betydning krever. OSLv 239.5
Riktig pleie og bruk av taleferdigheten gjelder alle grener av kristent arbeid. Dens betydning strekker seg helt til livet i hjemmet og til alt vår samkvem med hverandre. Vi bør venne oss til å snakke i en bebagelig tone, bruke et rent og korrekt språk, med ord som er vennlige og høflige. Sympatiske, hensynsfulle ord er som dogg og milde regnskurer over et tørt landskap. Skriften sier at det over Kristi lepper kom milde ord, for at han skulle kunne “styrke den trette” med sitt Ord.17Sal 45,3; Jes 50,4 Og Herren byr oss: “Tal alltid vennlige ord.”18Kol 4,6 Hensikten er at talen skal være til “å bygge opp... til velsignelse for dem som hører på”.19Ef 4,29 OSLv 239.6