Den mannen Gud valgte som banebryter til å forkynne Kristi gjenkomst, var en hederlig og rettskaffen bonde som hadde begynt å tvile på Skriftens guddommelige autoritet, men som likevel hadde et ærlig ønske om å kjenne sannheten. MHK 249.1
I likhet med mange andre reformatorer hadde William Miller (1782-1849) i sine yngre dager stridd med fattigdom. Av det lærte han flid og nøysomhet. Slekten hans var kjent for sin uavhengige, frihetselskende holdning, sin utholdenhet og glødende patriotisme, noe som også preget ham. Hans far var med som offiser i den amerikanske borgerkrigen, og de trange kår under Millers oppvekst kan ha sammenheng med farens oppofrende innsats i denne stormfulle tiden med kamp og lidelser. MHK 249.2
Miller var sunn og kraftig, og alt i barndommen viste han tegn til å være mer enn vanlig begavet. Dette ble enda tydeligere etter hvert som han vokste opp. Han hadde et våkent sinn og en utpreget kunnskapstørst. Han hadde ikke anledning til å få høyere utdanning, men selvstudium, sunn fornuft og kritisk sans utviklet ham til en mann med vidsyn og god dømmekraft. MHK 249.3
Hans fremferd var uklanderlig, og hans omdømme misunnelsesverdig. Han ble respektert for sin rettvishet, nøysomhet og godgjørenhet. Ved flid og praktisk sans skaffet han seg snart gode kvalifikasjoner. Likevel søkte han stadig mer kunnskap. Han hadde forskjellige sivile og militære verv som skaffet ham anerkjennelse, og veien til velstand og ære syntes å ligge åpen. MHK 249.4