Dommen ble nå avsagt, og de vanærende seremonier tok til. Hus ble kledd i prestedrakt, og da han fikk den på, sa han: “For å håne Herren Jesus Kristus hengte de på ham en hvit kappe da Herodes sendte ham over til Pilatus.”15Samme, s 86 Da Hus på ny ble oppfordret til å tilbakekalle, snudde han seg mot forsamlingen og sa: “Hvordan skulle jeg da kunne se opp mot himmelen? Hvordan skulle jeg kunne se på de mange som jeg har forkynt det rene evangelium for? Nei, jeg setter deres frelse høyere enn dette usle legeme som nå er prisgitt døden.” MHK 82.1
Så tok de prestedrakten av ham, plagg for plagg, mens hver av biskopene uttalte en forbannelse etter hvert som de utførte sin del av seremonien. Til slutt satte de en hette eller pyramideformet bispehatt av papir på hodet hans. Den var utstyrt med fryktelige bilder av demoner, og med innskriften: “Erkekjetter”. Hus uttalte: “Med største glede skal jeg bære denne skammens krone for din skyld, Herre Jesus, du som for meg bar en tornekrone.” MHK 82.2
Da han var blitt kledd ut på denne måten, sa prelatene: “Nå overlater vi din sjel til djevelen.” Mens Hus så opp mot himmelen, sa han: “Jeg overgir min ånd i dine hender, Herre Jesus, for du har gjenløst meg.” MHK 82.3
Så ble han overlevert til øvrigheten og ført til retterstedet, fulgt av et veldig opptog. Det var hundrevis av soldater, og det var prester og biskoper i sine staselige embetsdrakter, foruten innbyggerne i Konstanz. Da han var bundet til pælen, og alt var ferdig så bålet kunne tennes, ble han enda en gang oppfordret til å redde livet ved å tilbakekalle sine villfarelser. “Hvilke villfarelser skal jeg tilbakekalle? Jeg vet ikke at jeg er skyldig i noen. Hensikten med alt jeg har skrevet og talt, har vært å redde mennesker fra synd og fortapelse. Det tar jeg Gud til vitne på. Derfor er jeg glad for at jeg med mitt blod kan bekrefte den sannhet som jeg i skrift og tale har forkynt.” Da flammene slo opp omkring ham, begynte han å synge og be: “Jesus, du Davids sønn, miskunn deg over meg!” Slik fortsatte han til stemmen tystnet for godt. MHK 82.4
Hans heltemodige opptreden gjorde inntrykk endog på hans fiender. En av pavens tilhengere forteller hvordan Hus og litt senere Hieronymus led martyrdøden: “Begge var helt rolige da deres siste time nærmet seg. De forberedte seg til bålet som om det var en bryllupsfest. Det hørtes ikke noe smerteskrik. Da flammene slo opp, begynte de å synge salmer, og den intense ilden kunne ikke stanse deres sang.”16Wylie 3, kap. 7 MHK 82.5
Da kroppen hans var helt fortært, ble asken og jorden den lå på, samlet opp og strødd på Rhinen, som førte den ut i havet. Forfølgerne tok feil når de trodde at de hadde utryddet de sannheter Hus forkynte. Lite ante de at asken som den dagen ble ført ut i havet, skulle bli som såkorn som ble spredt i alle verdens land, og at det ville gi en rik høst av sannhetsvitner på hittil ukjente steder. Stemmen fra rådssalen i Konstanz etterlot et ekko som skulle høres gjennom alle kommende tider. MHK 82.6
Hus var ikke mer, men de sannheter han gav sitt liv for, kunne aldri dø. Hans eksempel på troskap og utholdenhet skulle oppmuntre mange til å holde fast på troen, tross tortur og død. MHK 83.1
Henrettelsen av Hus hadde avslørt romerkirkens samvittighetsløse grusomhet for hele verden. Uten å vite det hadde sannhetens fiender fremmet den saken de forgjeves prøvde å ødelegge. MHK 83.2