Litt etter hvert vant reformasjonen terreng i Zürich. Motstanderne ble urolige og satte i gang mottiltak. I Worms året før hadde munken fra Wittenberg sagt nei til paven og keiseren, og alt tydet på en lignende motstand i Zürich mot pavemaktens krav. MHK 138.4
Gang på gang ble Zwingli angrepet. I de pavevennlige kantoner ble evangeliets tilhengere fra tid til annen brent på bålet. Men det var ikke nok. Den kjetterske læreren måtte bringes til taushet. Derfor sendte biskopen av Konstanz tre representanter til myndighetene i Zürich med en anklage mot Zwingli for å ha oppfordret folk til å overtre kirkens lover slik at ro og orden kom i fare. Han påstod at dersom kirkens myndighet ble satt til side, ville det resultere i anarki. Zwingli svarte at han i fire år hadde forkynt evangeliet i Zürich, som han hevdet var mer rolig og fredelig enn noen annen by i forbundsstaten. “Viser ikke det at kristendommen er det beste vern om den offentlige sikkerhet?” spurte han.12Wylie 8, kap. 11 MHK 138.5
Utsendingene oppfordret øvrighetens talsmenn til å bli stående i kirken, for utenfor den var det ingen frelse. Zwingli svarte: “Bry dere ikke om en slik påstand. Menighetens grunn er den samme klippen, den samme Kristus som gav Peter hans navn fordi han trofast bekjente ham for menneskene. Blant alle folk tar Gud imot enhver som tror på Kristus helt og fullt. Der er den sanne menighet, og utenfor den blir ingen frelst.”13D ’Aubigne 8, kap. 11 Møtet resulterte i at en av biskopens utsendinger gikk inn for reformasjonen. MHK 138.6
Byens myndigheter nektet å foreta seg noe mot reformatoren, og Rom forberedte seg på nye tiltak. Da Zwingli fikk høre om deres planer, sa han: “La dem bare komme! Jeg bryr meg like lite som den ruvende klippen bryr seg om bølgene som slår mot den.” Kirkens menn fremmet bare den saken de prøvde å stanse, og sannhetens sak gikk stadig frem. Protestantene i Tyskland, som var blitt motløse da Luther forsvant, fikk nytt mot da de hørte hvordan evangeliet gikk frem i Sveits. MHK 139.1
Etter hvert som reformasjonen fikk fotfeste i Zürich, ble resultatene mer og mer merkbare. Last og usedelighet gikk tilbake, og det ble ro og orden. “Freden har tatt bolig i byen vår,” skrev Zwingli. “Her eksisterer ikke krangel, hykleri, misunnelse eller strid. Hvor skulle en slik enhet komme fra, om ikke fra Herren og det vi forkynner, det som gir fred og gudsfrykt.”14Wylie 8, kap. 11, 15 MHK 139.2