Det er blitt åpenbart for meg at vi lever under de siste dagers farer. Fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste. Uttrykket de fleste [eller mange, som det står i den engelske bibel], peker til dem som bekjenner seg til å være Kristi etterfølgere. De blir påvirket av den rådende ugudelighet og går bort fra Gud. Men det er ikke nødvendig at de slik skulle la seg påvirke. Årsaken til denne avvikelsen er at de ikke er uberørt av denne urettferdighet. Det faktum at deres kjærlighet til Gud blir kald fordi urettferdigheten tar overhånd, viser at de på en eller annen måte har del i denne urettferdigheten, for ellers ville den ikke virke på deres kjærlighet til Gud og på deres nidkjærhet og varme for hans sak. VFM1 220.1
Et fryktelig bilde av tilstanden i verden er blitt fremstilt for meg. Umoral finnes i overflod overalt. Moralsk utsvevelse er den særegne synd i denne tidsalder. Aldri har lasten løftet sitt vanskapte hode med en slik frekkhet som nå. Folk ser ut til å være lammet, og de som elsker dyd og sann godhet, holder nesten på å miste motet på grunn av dens frekkhet, styrke og utbredelse. Lovløsheten, som er mangfoldig, innskrenker seg ikke bare til den vantro og spotteren. Gid det var tilfellet! Men slik er det ikke. Mange menn og kvinner som bekjenner seg til Kristi religion, er skyldige. Endog noen som bekjenner seg til å vente på hans åpenbarelse, er like lite forberedt på denne begivenheten som Satan selv. De renser seg ikke fra sin besmittelse. De har tjent lysten så lenge at det er naturlig for deres tanker å være urene, og deres. fantasi er fordervet. Det er likså umulig å lede deres sinn til å dvele ved rene og hellige ting som det ville være å snu strømmen i Niagara og sende dens vannmasser opp over fallene. VFM1 220.2
Unge og barn, både gutter og piker, gir seg over til selvbesmittelse og øver denne avskyelige sjels- og kroppsødeleggende last. Mange som bekjenner seg til å være kristne, er på grunn av denne vanen blitt så ufølsomme at deres moralske sans ikke kan bli vekket så de kan forstå at den er synd, og at den, hvis den blir fortsatt, absolutt vil føre til fullstendig ruin både for legeme og sinn. Mennesket, det edleste vesen på jord, dannet i Guds bilde, forvandler seg selv til et dyr! Det gjør seg selv ufint og fordervet. Enhver kristen må lære å temme sine lidenskaper og la seg beherske av prinsipper. Gjør han ikke det, er han uverdig til kristennavnet. VFM1 221.1
Noen som fører en høy bekjennelse, forstår ikke hvor syndig selvbesmittelse er og fatter ikke dens visse følger. Lenge grunnfestede vaner har forblindet deres forstand. De innser ikke det uhyre syndige ved denne nedverdigende synd, som avkrefter organismen og ødelegger hjernens nervekraft. Det moralske prinsipp er overmåte svakt når det kommer i konflikt med en grunnfestet vane. Høytidelige budskaper fra himmelen kan ikke gjøre sterkt inntrykk på det hjerte som ikke er væpnet mot ettergivenhet for denne nedverdigende last. Hjernens følsomme nerver har mistet sin elastisitet på grunn av sykelig opphisselse for å tilfredsstille et unaturlig ønske om sanselig nytelse. Hjernens nerver, som har forbindelse med hele organismen, er det eneste middel som Herren kan meddele seg gjennom til et menneske og påvirke dets innerste liv. Alt som forstyrrer løpet av de elektriske strømmer i nerveorganismen, nedsetter styrken av de vitale krefter, og følgen er en lammelse av sinnets mottakelighet. Hvor viktig det er, i betraktning av disse fakta, at predikanter og medlemmer som bekjenner seg til gudsfrykt, står rene og uplettet av denne sjelsnedverdigende last! VFM1 221.2
Min sjel har vært nedbøyd av angst når Guds folks svake tilstand er blitt fremstilt for meg. Urettferdigheten finnes i overflod, og kjærligheten blir kald hos mange. Blant kristendomsbekjennere er det bare få som ser denne saken i det rette lys, og som har det rette herredømme over seg selv når den offentlige mening og sedvane ikke fordømmer dem. Hvor få det er som hemmer sine lidenskaper fordi de føler seg moralsk forpliktet til det, og fordi de har gudsfrykt for øye! De høyere evner hos mennesket blir trellbundet av begjær og fordervede lidenskaper. VFM1 221.3