Det er noen som har et hensynsløst vesen som de kaller mot og tapperhet. Uten at det er nødvendig, stiller de seg i forhold som rommer vanskelighet og fare og utsetter seg slik for fristelser som det ville kreve et Guds under å føre dem uskadd og uplettet ut av. Da Satan fristet verdens Frelser og oppfordret ham til å kaste seg ned fra tempeltinden, ble han møtt og avvist med fasthet. Satan siterte et løfte fra Gud som garanti for at Kristus trygt kunne gjøre dette i kraft av løftet. Kristus møtte denne fristelsen med skriftstedet: “Det er . . . skrevet: Du skal ikke friste Herren din Gud.” Matt. 4, 7. Den eneste sikre veien for en kristen er å gjendrive fienden med Guds Ord. Satan lokker menneskene til å gå til steder der Gud krever at de ikke skal gå, og han fremholder Skriften til forsvar for sine tilskyndelser. VFM1 352.1
Guds dyrebare løfter er ikke gitt for å styrke menneskene i en dumdristig handlemåte, eller for at de skulle stole på dem når de unødig styrter seg ut i fare. Herren krever at vi skal handle i ydmyk avhengighet av hans forsyn. “Jeg vet, Herre, at et menneske ikke selv råder for sin vei.” Jer. 10, 23. Vår velferd og vårt liv er i Guds hånd. Vi kan ikke gjøre noe med hell uten Guds tillatelse og velsignelse. Han kan la sin hånd velsigne og gi fremgang, eller han kan vende sin hånd imot oss. “Sett din vei i Herrens hånd, og stol på ham! Han skal gjøre det.” Sal. 37, 5. Det blir krevd av oss som Guds barn at vi skal opprettholde en stabil kristelig karakter. Vi bør være kloke, varsomme og ydmyke og opptre forsiktig overfor dem som er utenfor. Likevel må vi ikke i noe tilfelle gi slipp på våre prinsipper. VFM1 352.2
Vår eneste trygghet er at vi ikke gir djevelen rom, for hans innskytelser og hensikter går alltid ut på å skade oss og hindre oss i å stole på Gud. Han forvandler seg til en renhetens engel for at han ved sine bestikkende fristelser må kunne komme med sine anslag på en slik måte at vi ikke oppdager hans list. Jo mer vi gir etter, desto større makt vil hans forførelser ha over oss. Det er utrygt for oss å innlate oss i strid eller underhandlinger med ham. Hver gang vi gir fienden en fordel, vil han kreve mer. Vår eneste trygghet er at vi bestemt avviser den første tilnærmelse til anmasselse. Gjennom Kristi fortjeneste gir Gud oss nok nåde til å stå Satan imot og mer enn seire. Motstand er fremgang. “Stå djevelen imot, og han skal fly fra eder.” Jak. 4, 7. Motstanden må være hard og fast. Vi mister alt det vi har vunnet dersom vi gjør motstand i dag bare for å gi etter i morgen. VFM1 352.3