Det er noen som ikke har fulgt en strengt ærlig og hederlig fremgangsmåte. Slike må gå frem på en ganske annen måte og fort innhente det forsømte. Mange som holder sabbaten, har ikke gjort det som er riktig i denne saken. De utnytter sine fattige brødre, og de som har overflod, forlanger mer enn det tingene virkelig er verdt, mer enn de viIle betale for de samme gjenstandene, mens disse samme brødrene er i nød og mangler midler. Gud kjenner til alt dette. Enhver egenkjærlig handling, enhver egennyttig utpressing skal bringe sin lønn. VFM1 50.1
Jeg så at det er hensynsløst og urettferdig at en ikke tar i betraktning den stilling en bror er i. Dersom han er i nød, eller han er fattig, og han likevel gjør sitt beste, bør han få innrømmelser. Når han kjøper noe hos de velstående, bør de ikke kreve full verdi av det han kjøper. De bør ha medlidenhet med ham. Gud har behag i slike vennlige handlinger, og velgjøreren skal ikke miste sin lønn. Men det vil bli krevd et fryktelig regnskap av dem som holder sabbaten, og som har gjort seg skyldig i slike nøye og begjærlige handlinger. VFM1 50.2
Jeg ble vist tilbake til den tid da det bare var få som hørte på sannheten og sluttet seg til den. De hadde ikke stort av denne verdens gods. De økonomiske byrder innenfor verket ble båret av ganske få. Den gang var det nødvendig for noen å selge sine hus og landeiendommer for å skaffe seg noe billigere, der de kunne finne husly eller et hjem. De gjorde dette for at de rikelig og rundhåndet kunne låne til Herren for å utbre sannheten gjennom skrifter og for på annen måte å fremme Guds sak. Når jeg så på disse selvoppofrende menneskene, så jeg at de hadde lidd savn for verkets skyld. Jeg så en engel stå ved deres side og peke oppover mens han sa: “Dere har skatter i himmelen! Dere har en skatt i himmelen som ikke eldes! Hold ut inntil enden, så vil deres lønn bli stor.” VFM1 50.3
Gud har virket på mange hjerter. Den sannheten som noen få har ofret så meget for at den kunne bli forkynt for andre, har seiret, og skarer har tatt imot den. Gud har i sitt forsyn påvirket slike som har midler, og ført dem inn i sannheten for at behovet innenfor verket kan bli fylt etter hvert som hans verk blir utvidet. Mange midler har strømt inn til sabbatsholdernes rekker. Jeg så at Gud for øyeblikket ikke stiller krav på de hus hans folk trenger til bolig, uten i de tilfelle der kostbare hus blir byttet med billigere. Men hvis de som har overflod, ikke hører hans røst, river seg løs fra verden og gir avkall på en del av sitt gods og sine landeiendommer og bringer offer for Gud, vil han gå dem forbi og kalle på dem som er villige til å gjøre noe for Jesus, villige til endog å selge sine hjem for å stille behovet innenfor verket. Gud vil ha frivillige offer, De som gir, må betrakte det som en forrett å gjöre det. VFM1 51.1