Det er ingen unnskyldning for tvil eller vantro. Gud har gjort rikelige forberedelser for å befeste troen hos alle mennesker hvis de bare vil la vekten av bevisene være det avgjørende. Men hvis de venter med å tro til all tilsynelatende innvending er tatt vekk, vil de aldri bli grunnfestet og rotfestet i sannheten. Gud vil aldri fjerne enhver tilsynelatende vanskelighet på vår sti. De som ønsker å tvile, kan finne god anledning til det. De som ønsker å tro, kan finne nok av synlige beviser å grunne sin tro på. VFM1 499.1
Det standpunktet enkelte inntar, er uforklarlig endog for dem selv. De driver av sted uten anker og famler omkring i uvisshetens tåke. Satan griper snart roret og fører deres skrøpelige fartøy dit det behager ham. De kommer inn under hans vilje. Hvis de ikke .hadde lyttet til Satan, ville de ikke ha blitt ledet vill av hans sofisteri. Hadde de stilt seg på Guds side, ville de ikke ha blitt forvirret. VFM1 499.2
Med spent interesse legger Gud og englene merke til utviklingen av karakteren og veier dens moralske verdi. De som setter seg opp mot Satans angrep, kommer til å stå frem som gull lutret i ild. De som blir revet med av fristelsens bølger, innbiller seg, slik som Eva gjorde, at de er på vei til å bli vidunderlig kloke og holder på å komme vekk fra sin uvitenhet og trangsynte samvittighetsfullhet. Men på samme måte som Eva går det opp for dem at de er blitt sørgelig bedratt. De har vært på jakt etter skygger og har ombyttet himmelsk visdom med skrøpelig menneskeskjønn. En ganske liten kunnskap har gjort dem innbilske. En dypere og grundigere kunnskap om seg selv og om Gud ville ha gjort dem til normale og fornuftige mennesker igjen og brakt dem i likevekt på sannhetens, englenes og Guds side. VFM1 499.3
Guds Ord vil dømme hver enkelt av oss på den ytterste dag. Unge menn snakker om vitenskap og gjør seg kloke utover det som står skrevet. De prøver å forklare Guds veier og hans verk i overensstemmelse med sin begrensede forstand, men det er alt sammen et ynkelig feilgrep. Det er fullkommen harmoni mellom sann vitenskap og det inspirerte ord. Falsk vitenskap er noe som er helt uavhengig av Gud. Den er påtatt vankundighet. Denne forføreriske makten har tatt og lenkebundet sinnet hos mange, og de har valgt mørke fremfor lys. De har stilt seg på vantroens side, som om det var en dyd og et tegn på en stor ånd å tvile, mens det i virkeligheten er tegnet på et sinn som er for innskrenket og trangt til å oppfatte Gud i hans skaperverk. De ville ikke kunne fatte hemmeligheten med hans forsyn, selv om de en hel levetid gransket med all sin kraft. Og fordi man ikke kan forklare Guds gjerninger med det begrensede menneskesinn, går Satan til angrep mot dem med sine sofismer og innvikler det i vantroens garn. Dersom disse tvilerne vil komme i nær forbindelse med Gud, vil han legge sine hensikter klart frem for deres forstand. VFM1 500.1
Åndelige ting må vi forstå åndelig. Det kjødelige sinn kan ikke fatte disse hemmeligheter. Hvis de som spør og tviler, fortsatt følger den store bedrageren, vil inntrykket av Guds Ånd og dens overbevisning mer og mer avta og påvirkningen fra Satan bli hyppigere helt til sinnet fullstendig blir behersket av ham. Det som disse villedede menneskene betrakter som dårskap, er Guds kraft, og det som Gud betrakter som dårskap, vil for dem være styrken til visdom. VFM1 500.2
Et av de store onder som har fulgt med når en strever etter kunnskap, vitenskapelig forskning, er at de som tar fatt på disse undersøkelsene, altfor ofte mister en ren og uforfalsket religions guddommelige karakter av syne. På grunnlag av vitenskapelige prinsipper har de verdsligvise søkt å forklare innflytelsen av Guds Ånd på hjertet. Det minste skrittet fremover i denne retning leder sjelen inn i vantroens labyrint. Bibelens religion er simpelt hen gudsfryktens hemmelighet. Ikke noe menneskelig sinn kan fullt ut fatte den, og den er helt uforståelig for det ugjenfødte hjerte. VFM1 500.3
Guds Sønn sammenlignet den Hellige Ånds virksomhet med vinden, som “blåser dit den vil, og du hører den suser; men du vet ikke hvor den kommer fra, og hvor den farer hem.” Joh. 3, 8. Videre leser vi at verdens Gjenløser frydet seg i ånden og sa: “Jeg priser deg, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbart det for de umyndige.” Matt. 11,25. VFM1 500.4
Frelseren gledet seg over at frelsesplanen er slik at de som etter sin egen vurdering er vise, og som er oppblåst av hva en tom filosofi lærer, ikke kan se skjønnheten, kraften og den skjulte hemmeligheten i evangeliet. Men for alle som er ydmyke av hjertet, og som har et lærvillig, oppriktig, barnslig ønske om å kjenne og gjøre sin himmelske Faders vilje, er hans ord en kraft til frelse. VFM1 501.1