Jeg så at mange måler seg med hverandre innbyrdes og sammenligner sitt liv med andres liv. Slik bør det ikke være. Bare Kristus er gitt som et forbilde for oss. Han er vårt sanne mønster, og enhver bør anstrenge seg for å være den dyktigste til å etterligne ham. Enten samarbeider vi med Kristus, eller så samarbeider vi med fienden. Enten samler vi med Kristus, eller også sprer vi. Enten er vi virkelig helhjertede kristne, eller også er vi ikke kristne. Kristus sier: “Gid du var kald eller varm! Derfor, da du er lunken, og hverken kald eller varm, vil jeg utspy deg av min munn.” Ap. 3, 15.16. VFM1 21.2
Jeg så at noen ennå knapt vet hva selvfornektelse og oppofrelse er, eller hva der vil si å lide for sannhetens skyld. Men ingen kan gå inn i himmelen uten å ofre noe. Vi må oppelske en selvfornektelsens og oppofrelsens ånd. Noen har ikke ofret seg selv, sitt legeme, pa Guds alter. De ligger under for et heftig, ustadig sinn, de tilfredsstiller sine lyster og tar vare på sine egne interesser uten hensyn til Guds sak. De som er villige til å ofre noe for det evige liv, kommer til å oppnå det. Og det vil være verdt å lide for, verdt å korsfeste selvet for og å oppofre enhver avgud for. Den evige vekt av herlighet uten mål oppsluker alt og stiller enhver jordisk glede i skyggen. VFM1 21.3