Det ble vist meg at den viktigste grunnen til at Guds folk nå er i denne tilstand av åndelig blindhet, er at de ikke vil ta imot irettesettelse. Mange har foraktet de irettesettelser og advarsler de har fått. Det sanndrue vitne fordømmer den lunkne tilstanden blant Guds folk, som gir Satan makt over dem i denne våke- og ventetid. De egenkjærlige, de stolte og de som elsker synd, blir stadig anfektet av tvil. Satan har evnen til å skyte inn tvil og å finne på innvendinger mot det tydelige vitnesbyrdet Gud sender, og mange mener at det er en dyd, et tegn på kløkt hos dem å være vantro og å tvile og være spissfindig. De som gjerne vil tvile, kan få en rik anledning til det. Guds hensikt er ikke å fjerne all anledning til Vantro. Han gir synlige bevis som omhyggelig bør undersøkes med et ydmykt sinn og en lærvillig ånd, og alle bør ta en beslutning på grunnlag av vekten i de synlige beviser. VFM1 283.1
Det evige liv har en uendelig verdi og koster oss alt det vi har. Det ble vist meg at vi ikke nok vurderer de evige ting. Alt det som er verdt å eie, til og med her i verden, må en oppnå ved anstrengelse og til tider ved den mest smertefulle oppofrelse. Og dette gjør man bare for å oppnå en forgjengelig skatt. Skal vi være mindre villige til å tåle kamp og strev og til å gjøre alvorlige anstrengelser og store oppofrelser for å oppnå en skatt som er av uendelig verdi, et liv som kan måle seg med den Eviges? Kan himmelen koste oss for mye? VFM1 283.2
Tro og kjærlighet er gylne skatter, grunntrekk som i høy grad mangler blant Guds folk. Det er blitt vist meg at vantro overfor vitnesbyrdene med deres advarsler, oppmuntring og irettesettelse lukker lyset ute for Guds folk. Vantro lukker deres øyne slik at de ikke kjenner sin sanne tilstand. Det sanndrue vitne beskriver deres tilstand slik: “Du vet ikke at du er ussel og ynkelig og fattig og’ blind og naken.” Ap. 3, 17. VFM1 283.3
Troen på Kristi snare komme blir svakere. “Min Herre dryger med å komme” — blir ikke bare sagt i hjertet, men det blir uttrykt i tale og aller tydeligst i gjerninger. Sløvhet i denne våkestunden gjør sansene hos Guds folk blinde overfor tidenes tegn. Den fryktelige gudløsheten som rår, gjør det nødvendig å vise den største flid og det mest levende vitnesbyrd for at synd må kunne holdes borte fra menigheten. Troen har avtatt i en fryktelig grad, og det er bare ved øvelse den kan styrkes. VFM1 284.1
De som tok del i Guds verk i begynnelsen av den tredje engels budskap, måtte våge noe. De måtte bringe offer. De begynte denne virksomheten i fattigdom og led de største savn og vanskeligheter. De møtte besluttsom motstand som drev dem til Gud i deres nød og holdt deres tro levende. Vår nåværende plan for systematisk godgjørenhet!) gir våre predikanter rikelig underhold, og det forekommer ikke noe savn, og det er ikke så nødvendig å utøve tro med hensyn til utkommet. De som nå drar ut for å forkynne sannheten, har ikke noe å våge. De løper ingen risiko og har ingen særlige offer å bringe. Sannhetspunktene ligger ferdig utarbeidet i deres hånd, og de har skrifter til rådighet som forsvarer de sannhetene de fremholder. VFM1 284.2
Noen unge menn begynner uten virkelig helt ut å forstå verkets opphøyde karakter. De er ikke utsatt for savn, motganger og harde kamper, som ville kreve en sterk tro. Noen er blitt stolte og oppblåste og føler ikke noen virkelig byrde for verket. Det sanndrue vitne sier til disse predikantene: “Vær derfor nidkjær og omvend deg!” Noen av dem er så oppblåste av stolthet at de virkelig er en hindring og en forbannelse for Guds dyrebare sak. De har ingen frelsende innvirkning over andre. Disse menn trenger selv til å bli grundig omvendt til Gud og til å bli helliget ved de sannhetene de fremholder for andre. VFM1 284.3