Noen er villige til å gi i forhold til det de har, og mener at Gud ikke har noe ytterligere krav på dem fordi de ikke eier en stor sum penger. De har ingen inntekter som de ikke har bruk for til sine familiers behov. Men blant denne klasse mennesker er det mange som kunne stille seg selv det spørsmålet: Gir jeg i forhold til det jeg kunne ha hatt? Det var Guds hensikt at de skulle ha gjort bruk av sine legemlige og åndelige krefter. Det er noen som ikke har brukt de evner Gud har gitt dem, på beste måte. Menneskene er blitt tildelt et arbeid. Det kom i tilknytning til forbannelsen, fordi synden gjorde det nødvendig. Menneskets fysiske, åndelige og moralske velvære gjør det nødvendig med et liv i nyttig arbeid. “Vær ikke lunkne i eders iver,” er den formaning den inspirerte apostelen Paulus gir. Rom. 12, 11. VFM1 326.2
Ingen, hverken rik eller fattig, kan ære Gud med et liv i dovenskap. Den eneste kapitalen mange fattige mennesker har, er tiden og de fysiske krefter. Og ofte blir disse kastet bort av lyst til makelighet og likegyldig dovenskap, slik at de ikke har noe å bringe sin herre form av tiende og gaver. Hvis kristne mennesker mangler visdom til å arbeide på den beste måten og til å gjøre en fornuftig bruk av sine legemlige og åndelige krefter, bør de med et saktmodig og ydmykt sinn være villige til å ta imot råd av sine brødre, som har bedre dømmekraft til å hjelpe på deres mangler. Mange fattige mennesker som nå slår seg til tåls med at de ingenting kan gjøre til beste for sine medmennesker og til fremme av Guds verk, kunne gjøre mye hvis de ville. De har like stort ansvar overfor Gud for sin fysiske styrke som den rike har for sin pengekapital. VFM1 326.3
Noen som burde bringe penger inn i kassen, tar imot penger av den i stedet. Noen som nå er fattige, kunne bedre sin stilling hvis de brukte sin tid på forstandig måte, hvis de ikke holdt på med patentrettigheter, og hvis de ikke var så tilbøyelige til å innlate seg i spekulasjoner for å skaffe seg penger på en lettere måte enn ved tålmodig, flittig arbeid. Hvis slike som ikke har hatt fremgang i livet, var villige til å ta imot undervisning, kunne de lære seg opp til selvfornektelse og streng sparsommelighet og oppnå den tilfredsstillelse det er å kunne dele ut i stedet for å ta imot av velvillig hjelp. Det er mange sløve tjenere. Hvis de ville gjøre alt som sto i deres makt å gjøre, ville de få oppleve en så stor velsignelse ved å hjelpe andre at de i sannhet kunne innse at det er “saligere å gi enn å ta”.Ap.gj.20,35. VFM1 327.1
Når godgjørenhet blir riktig utøvd, stiller den krav til menneskenes åndelige og moralske krefter og ansporer dem til en meget sunn virksomhet til velsignelse for de trengende og til fremme av Guds sak. Hvis de som har midler, forsto at de er ansvarlige overfor Gud for hver krone de gir ut, ville deres påståtte nødvendigheter være langt mindre. Hvis samvittigheten var levende, ville den vitne om unødige utgifter for å tilfredsstille appetitt, stolthet, forfengelighet og lyst til fornøyelse, og den ville påtale bortødslingen av Herrens penger som skulle være viet til hans sak. De som ødelegger sin Herres gods, vil en gang komme til å avlegge regnskap for sin handlemåte overfor sin Mester. VFM1 327.2