Arbeiderne bør ta Jesus med seg i alle avdelinger av sitt arbeid. Alt som blir gjort, bør bli gjort med en nøyaktighet og en grundighet som tåler inspeksjon. Hjertet bør være med i arbeidet. Troskap. er like viktig i livets alminnelige plikter som i dem som fører med seg større ansvar. Noen får kanskje den tanken at deres arbeid ikke foredler. Men det avhenger helt og fullt av hva de selv gjør det til. VFM1 504.4
De alene kan nedverdige eller høyne sitt arbeid. Vi skulle ønske at hver den som er doven, kunne bli tvunget til å arbeide for sitt daglige brød. For arbeid er en velsignelse, ikke en forbannelse. Flittig arbeid holder oss borte fra mange av djevelens snarer, for han “finner alltid litt galt for ledig hånd å gjøre”. VFM1 505.1
Ingen bør skamme seg over arbeidet, hvor intetsigende og underordnet det enn kan synes å være. Arbeid foredler. Alle som arbeider med hode eller hender, er arbeidsmenn og arbeidskvinner. Og alle utfører sin plikt og hedrer sin religion like meget når de arbeider ved vaskebaljen eller med oppvasken, som de gjør når de går til møte. Mens hendene er opptatt med det mest alminnelige arbeid, kan sinnet bli høynet og foredlet ved rene og hellige tanker. Når noen av arbeiderne viser en mangel på aktelse for religiøse ting, bør de bli fjernet. La ingen gå med den følelsen at institusjonen er avhengig av dem. VFM1 505.2
De som lenge har vært ansatt ved våre institusjoner, bør nå være ansvarlige arbeidere, pålitelige på hvert sted, like tro i sin plikt som kompasset trofast peker mot polen. Hvis de hadde utnyttet sine anledninger på rette måte, kunne de nå ha eid en symmetrisk karakter og en dyp, levende, kristelig erfaring. Men noen av disse arbeiderne har skilt seg fra Gud. Religionen blir lagt til side. Den er ikke blitt et livsprinsipp som de omhyggelig verner om hvor som helst de ferdes, og i hvilket selskap de enn kommer, og som viser seg å være et anker for sjelen. Jeg skulle ønske at alle arbeiderne nøye ville tenke over at fremgang her i livet og det å oppnå det kommende liv for en stor del avhenger av troskap i små ting. De som trakter etter høyere ansvar, bør vise troskap når de gjør sin plikt akkurat der Gud har satt dem. VFM1 505.3
Fullkommenheten i Guds verk kommer like tydelig til syne i de minste insekter som hos fuglenes konge. Det lille barnet som tror på Kristus, er like dyrebart i hans øyne som englene omkring hans trone. “Derfor skal I være fullkomne, liksom eders himmelske Fader er fullkommen.” Matt. 5,48. Liksom Gud er fullkommen på sitt område, slik kan mennesket være fullkomment på sitt område. Alt det hånden finner å gjøre, bør en gjøre grundig og fort. Hvis vi er tro og rettskafne i små ting, og vi utfører de små pliktene og vennlige handlingene, skal vi finne oppmuntring og glede på livets vei. Og når vårt verk på jorden er avsluttet, blir enhver liten plikt som ble utført med troskap, oppbevart som en kostelig edelsten hos Gud. VFM1 505.4