Ved forklarelsen ble Jesus herliggjort av Faderen. Vi hører ham si: “Nå er Menneskesønnen herliggjort, og Gud er herliggjort i ham.” Joh. 13, 31. Før han ble forrådt og korsfestet, ble han således styrket til sine siste fryktelige lidelser. Når lemmene på Kristi legeme nærmer seg tiden for sin siste kamp, “en trengselstid. . . for Jakob” (Jer. 30, 7), vil de vokse opp til Kristus og få meget av hans ånd. Når det tredje budskap stiger til et høyt rop, og når stor kraft og herlighet følger det avsluttende verk, skal Guds trofaste folk få del i denne herlighet. Det er senregnet som fornyer og styrker dem til å gå gjennom trengselstiden. Deres ansikter vil stråle av herlighet fra det lys som følger den tredje engel. VFM1 113.1
Jeg så at Gud på en underfull måte vil bevare sitt folk i trengselstiden. Liksom Jesus øste ut sin sjel i angst i hagen, vil de alvorlig rope i bønn om befrielse dag og natt. Det vil bli utstedt en forordning om at de skal ringeakte det fjerde buds sabbat og respektere den første dag eller også miste livet. Men de vil ikke bøye seg og tre Herrens sabbat under føtter og respektere en pavelig institusjon. Satans hærskare og ugudelige mennesker vil omringe dem og triumfere over dem fordi det ikke ser ut til å være noen vei til redning for dem. Men midt under deres lystighet og triumf lyder drønn etter drønn som den sterkeste torden. Himmelen svartner og blir bare opplyst av den flammende glansen og den fryktelige herligheten fra himmelen mens Gud lar sin røst høre fra sin hellige bolig. VFM1 113.2
Jordens grunnvoller skjelver. Bygninger vakler og faller med fryktelig brak. Havet koker som en gryte, og hele jorden er i voldsom bevegelse. De rettferdiges fangenskap blir vendt, og med glad og høytidelig hvisking sier de til hverandre: “Vi er utfriet! Det er Guds røst.” Med høytidelig ærefrykt lytter de til de ordene røsten taler. De ugudelige hører Guds røst, men skjønner ikke ordene. De frykter og skjelver, mens de hellige fryder seg. Satan og hans engler sammen med de gudløse menneskene som jublet over at Guds folk var i deres vold slik at de kunne utrydde dem av jorden, er vitne til den herligheten som blir tildelt dem som har respektert Guds hellige lov. De ser de helliges ansikter som lyser og gjenspeiler Jesu bilde. De som var så ivrige etter å utrydde de hellige, kan ikke tåle den herligheten som hviler over dem som er utfriet. De faller til jorden som døde. Satan og de onde englene flykter bort fra de herliggjorte hellige. Deres makt til å skade dem er for evig forbi. VFM1 113.3