Jeg har et klart og tydelig budskap til våre predikanter og ledere. Inngå ikke noe kompromiss med det onde. Møt modig de farlige strømninger i tiden. Vær ikke redde for følgene av å motstå fiendens makt. PFG1 166.1
Mange villfareIser blir i dag fremstilt som sannhet. Noen av våre misjonsarbeidere har kommet med synspunkter vi ikke kan godkjenne. Vi får høre om fantasifulle utlegninger, overspente og underlige tolkninger av Guds ord. Noe av dette kan synes ubetydelig nå, men det vil tilta og bli en snare for den uerfarne. PFG1 166.2
Vi har en bestemt oppgave å utføre. Fienden må ikke få oss til å glemme forkynnelsen av sannheten for denne tid, og bli opptatt av fantasifulle utlegninger. PFG1 166.3
Hvis ikke hver enkelt av oss er lys våkne når det gjelder Den Hellige Ånds virksomhet, vil vi uten tvil snuble i den vantroens grøft Satan har beredt. Jeg formaner dere, kjære medarbeidere, til å våke som trofaste hyrder og voktere over dem som har liten erfaring og er utsatt for forførerisk innflytelse. Vær stadig på vakt mot alt som kan ødelegge troen på de budskaper Gud har gitt oss for denne tid. Våk over sjelene som de som må avlegge regnskap. ... PFG1 166.4
Vi må daglig granske skriftene; så vi kan kjenne Herrens vei og ikke bli ledet vill av religiøs villfarelse. Verden er full av falske teorier og spiritualistiske ideer, som har en tendens til å ødelegge evnen til åndelig klarsyn, og til å føre oss bort fra sannhet og hellighet. Vi må ikke minst i denne tiden ta hensyn til denne advarselen: “La ingen narre dere med tomme ord” (Ef 5,6). PFG1 167.1
Vi må være forsiktige så vi ikke mistolker Bibelen. Guds ords klare lære må ikke i den grad bli åndeliggjort at realitetene forsvinner. Forsøk ikke å strekke tolkningen av enkelte utsagn i Bibelen for å få frem noe mystisk som kan stemme med fantasifulle teorier. Les teksten slik den står. Unngå unødig fantasering om hvordan forholdene vil bli i Guds rike. PFG1 167.2
Jeg har fått brev med spørsmål om teoriene til dem som påstår at man ikke har lov å ta liv, ikke engang drepe insekter, hvor plagsomme de enn er. Kan virkelig noen påstå at Gud har gitt dem et slikt budskap til menigheten? Herren har aldri gitt noen et slikt budskap. Gud har ikke sagt at det er synd å drepe plagsomme insekter. Jesus sa aldri noe slikt, og hans disipler kan bare bringe videre det han har pålagt dem. PFG1 167.3
Det finnes mennesker som alltid søker strid. Det er hovedinnholdet av deres religion. De ønsker å komme med noe nytt og spennende, og de tar opp spørsmål som har liten betydning, og utnytter på den måten sine stridbare evner. PFG1 167.4
Intetsigende teorier blir fremholdt som vesenthge sannheter, og noen gjør dem endog til en prøve på rettroenhet. Påden måten skaper de strid, og sannheten for denne tid blir glemt. Satan vet at hvis han kan få mennesker opptatt av uvesentlige ting, vil de store og viktige spørsmål bli skjøvet til side. Han sørger for en overflod av stoff til dem som er innstilt på å la tanker og sinn være opptatt av betydningsløse spørsmål. De var ikke interessert i de store og dyrebare sannheter i Guds ord, men i å føre diskusjoner om de tradisjoner som var blitt overlevert fra generasjon til generasjon, og som ingen betydning hadde for deres frelse. Slik er det også i dag. Mens de dyrebare øyeblikk glir over i evigheten, blir de store emner som angår vår frelse, skjøvet til side til fordel for tomme og intetsigende teorier. PFG1 167.5
Jeg vil få si til mine trosfeller: Hold dere nøye til det som står i Guds ord. La sinn og tanker være opptatt aV Bibelens rike sannheter. Bare på den måten kan dere bli ett i Kristus. Dere har ikke tid til å di_kutere om det er rett å drepe insekter. Jesus har ikke lagt noen slik byrde på dere. “Hva har halmen til felles med kornet? lyder ordet fra Herren” (Jer 23,28). Disse mindre viktige spørsmålene som dukker opp, er som tre, høy eller halm sammenlignet med sannheten for denne siste tid. De som lar Guds ords store sannheter ligge og isteden beskjeftiger seg med slike spørsmål, forkynner ikke evangeliet. De beskjeftiger seg med de tomme og meningsløse teorier som fienden bringer på bane for å avlede oppmerksomheten fra sannheter som angår deres evige ve og vel. Jesus har ikke sagt noe de kan forsvare sine teorier med. PFG1 168.1
Kast ikke bort tiden med å diskutere den slags. Hvis dere er i tvil om hva dere skal tale om, hva slags emner dere skal ta opp, så ta for dere den store lærers undervisning og følg hans anvisninger. ... PFG1 168.2
La ikke noe avlede dere fra dette spørsmålet: “Hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” (Luk 10,25). For det er et spørsmål om liv og død, som vi må avgjøre for tid og evighet. La sinnet være opptatt av den betydningsfulle sannhet vi har. De som er på jakt etter interessante, men betydningsløse teorier, behøver en ny omvendelse. ... PFG1 168.3
Fra alle kanter vil feilaktige teorier strømme inn på oss. De har ingen støtte i Guds ord, men for svake mennesker vil de se ut som noe verdifullt man kan lære meget av. Men de er bare tomhet. Mange menighetsmedlemmer er likevel så tilfredse med verdiløs føde at de har fått åndelig fordøyelsesbesvær. Hvorfor vil noen nedverdige seg til å ta imot meningsløse teorier og deretter påstå at det er viktige emner? Guds folk har ikke tid til å være opptatt av intetsigende spørsmål som ikke har noe å gjøre med Guds krav til oss. PFG1 168.4
Gud ønsker at menn og kvinner skal tenke sindig og fornuftig. De må opp på et høyere nivå og få en videre utsikt. Fester de blikket på Jesus, vil de bli stadig mer lik ham. De må bruke all den tid de kan til å utforske himmelens dype og evige sannheter. Da vil deres kristelige erfaring ikke bli overfladisk. Når de studerer de store sannheter i Guds ord, vil de lære å holde ut som om de ser den usynlige. De oppdager at de store sannheter som forvandler mennesket, er nøye knyttet til ham som er kilden til all sannhet. Og når de lærer av ham, vil deres motiver og følelser bli stabile, for det preg den allvise Gud setter på et menneske, er dypt og varig. Det levende vann Jesus gir oss, er ikke lik en vårbekk som bare sprudler frem for en tid og så forsvinner igjen. Det levende vann veller frem til evig liv. PFG1 169.1
La oss leve etter Guds åpenbarte vilje. Da vil vi kunne vite om lyset kommer fra den guddommelige kilde som er opphavet til alt sant lys. De som samarbeider med Kristus, står på trygg grunn. Gud vil rikt velsigne dem som helliger seg helt til oppgaven med å redde verden fra fordervelsen. Jesus er vårt eksempel. Når vi ser Herrens herlighet, vil vi bli for,vandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, under stadig karakterforvandling. Dette er vår oppgave. Må Gud hjelpe oss, så vi på rette måte kan fremstille Frelseren for verden. — “The Review and Herald”, 13. aug. 1901. PFG1 169.2
Noen mennesker hevder at det på den nye jord vil bli inngått ekteskap og bli født barn. Men de som tror Bibelen, kan ikke godta slikt. Læren om at det vil bli født barn på den nye jord, hører ikke med til det profetordet som står fast for oss (2 Pet 1,19). Jesu ord er så tydelige og klare at de ikke behøver å bli misforstått. De burde for alltid kunne avgjøre spørsmålet om ekteskap og fødsler på den nye jord. Hverken de som står opp fra de døde eller de som blir forvandlet uten å smake døden, skal ta til ekte eller bli tatt til ekte. De skal være som englene i himmelen, medlemmer av den kongelige familie (Mark 12,24-27). PFG1 169.3
Til dem som kommer med synspunkter som er i strid med dette klare utsagn, vil jeg si at i slike spørsmål er det bedre ikke å uttale seg. Det er formastelig å spekulere og gjette om det Gud ikke har åpenbart for oss i sitt ord. Vi har ikke noe behov for å spekulere på hvordan den fremtidige tilstand vil bli. PFG1 170.1
Til mine venner predikantene vil jeg si: “Forkynn Ordet, stå klar i tide og i utide” (2 Tim 4,2). Bygg ikke på grunnvollen med tre, høy og halm — dine egne antagelser og teorier, som ikke kan gagne noen. PFG1 170.2
Jesus underslo ikke sannheter som er nødvendige for vår frelse. Det som Gud har åpenbart, er for oss og våre barn. Men vi har ikke lov å la fantasien skape læresetninger om det som ikke er åpenbart. Herren har sørget for alt som hører med til et fremtidig, lykkelig liv. Men han har ikke fortalt oss noe om sine planer, og vi må ikke spekulere og gjette på hva det kan være. Vi kan heller ikke få noe ut av å sammenligne forholdene i det kommende liv med forholdene pådenne jord. PFG1 170.3
Alt som er av vital betydning, er blitt åpenbart i Guds ord. Det er disse emnene vi må konsentrere oss om. Men vi må ikke forsøke å finne ut av det Gud ikke har sagt noe om. Noen har kommet med den teorien at de frelste ikke vil ha grått hår. Også andre meningsløse teorier er kommet frem, som om slikt har noen betydning. Må Gud hjelpe sitt folk til å tenke fornuftig. Når det kommer teorier som vi ikke kan vite noe sikkert om, må vi alltid spørre: “Hva sier Guds ord?” PFG1 170.4
De som ønsker noe nytt, bør søke etter det nye liv som er resultatet av den nye fødsel. De bør rense sin sjel i lydighet mot sannheten og leve i harmoni med den undervisning Jesus gav den lovkyndige som spurte hva han skulle gjøre for å få evig liv. PFG1 170.5
“Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din kraft og av all din forstand, og din neste som deg selv. ... Gjør det, så skal du leve” (Luk 10,27.28). Alle som vil innrette sitt liv etter de klare og enkle krav i Guds ord, vil få evig liv. — Manuskript 28, 1904. PFG1 171.1
I dette arbeidet er det fare for at man kan fremholde teorier som kan være helt riktige, men av et slag som vil skape strid og ikke bidra til å berede menneskene for det som venter dem; Guds kjærlighet i våre hjerter vil kue våre naturlige tilbøyeligheter og bringe oss i harmoni med hans hellige karakter. ])a vil vi vise menneskene Kristi ufattelige rikdom i all sin fylde. Innbydelsen kommer fra Jesus selv, og det er hans disiplers oppgave å-gjøremenresker oppmerksom på det rike måltid han har beredt for alle. Unngå derfor å prioritere de emner som er vanskelige å forstå. Jesus kaller menneskene til bryllupsmåltidet, og alle som vil, kan komme. Brev 89, 1898. PFG1 171.2
Kristus sier at det vil være noen i menigheten som vil fremholde myter og sagn, mens Gud har gitt oss mektige og foredlende sannheter som vi alltid må bevare i vårt sinn. Når mennesker plukker opp denne og hin teori, og når de er fulle av nysgjerrighet etter å få vite noe som det ikke er nødvendig for dem å kjenne til, da er det ikke Gud som leder dem. Det er ikke hans plan at hans folk skal fremholde noe som de ikke er sikre på, noe Bibelen ikke lærer. Han vil ikke at de skal diskutere spørsmål som ikke gagner dem åndelig, som for eksempel hvem de 144 000 er. Guds utvalgte vil om kort tid ikke være i tvil om det. PFG1 171.3
Kjære venner, gled dere over de sannheter Gud har gitt dere og deres barn. Kast ikke bort tiden med å forsøke å få vite det som ikke vil være til åndelig hjelp. “Hva skal jeg gjøre for å få evig liv?” (Luk 10,25.) Dette er det viktigste spørsmål, og det har fått et klart svar: “Hva står skrevet i loven? Hva leser du der?” — Manuskript 26, 1901. PFG1 172.1
V åre menighetsmedlemmer ser at det er meningsforskjell blant våre ledere, og de tar selv del i diskusjonen om de spørsmål det gjelder. Kristus kaller til samhold. Men han kaller oss ikke til å stå sammen om noe som er galt. Himmelens Gud skiller skarpt mellom rene, foredlende sannheter og falsk, villedende lære. Han kaller synd og ubotferdighet ved det rette navn. Han glatter ikke over det gale som blir gjort. Jeg maner brødrene til samhold på sant, bibelsk grunnlag. — Manuskript 10, 1905. PFG1 172.2
Når misjonsarbeiderne har Kristus i sitt hjerte, når all egenkjærlighet er død, når det ikke er noen rivalisering eller kamp om førsteplassen, når det er samhold og de helliger seg, så den gjensidige kjærlighet blir sett og følt, vil Guds Hellige Ånd bli utøst over dem, for hans løfter svikter aldri. Men når andres innsats blir redusert for at egen innsats skal synes stor, viser de at deres eget arbeid ikke har det stempel det burde ha, og Gud kan ikke velsigne dem. — Manuskript 24, 1896. PFG1 172.3