Det er denne oppgaven vi også har. Istedenfor å leve i forventning om at det skal komme en tid med store åndelige opplevelser må vi utnytte de muligheter vi har for at mennesker kan bli frelst. Istedenfor å anstrenge oss med forsøk på å finne ut av de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt, men ikke åpenbart for mennesker, må vi overlate oss til Den Hellige Ånds ledelse så vi kan fylle dagens oppgaver og dele ut livets uforfalskede brød til mennesker som går fortapt fordi de ikke kjenner sannheten. PFG1 183.1
Satan er alltid rede til å fylle sinnet med teorier som vil lede mennesker bort fra sannheten for vår tid, og dermed gjøre dem uskikket til å forkynne den tredje engels budskap for verden. Det har alltid vært slik, for Frelseren måtte ofte irettesette dem som forsøkte å forstå det Herren ikke hadde åpenbart. Jesus var kommet til verden for å meddele betydningsfulle sannheter, og han ønsket å få menneskene til å forstå at de måtte ta imot og følge hans bud og undervisning og utføre dagens plikter. Hans budskap inneholdt kunnskap som hadde betydning for deres daglige liv. PFG1 183.2
Jesus sa: “Dette er det evige livat de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har utsendt, Jesus Kristus” (Joh 17,3). Alt som ble gjort og sagt hadde dette ene mål for øye: å befeste sannheten i deres sinn så de kunne få evig liv. Jesus kom ikke for å forbause menneskene ved å forkynne at det skulle komme en tid med store hendinger, men han kom for å undervise og frelse det som var fortapt. Han kom ikke for å vekke og tilfredsstille nysgjerrigheten, for han visste at dette bare ville skjerpe appetitten på det merkelige og fantastiske. Hans mål var å meddele kunnskap som kunne sette mennesker i stand til å vokse i åndelig styrke og gå frem på lydighetens og den sanne hellighets vei. Han gav bare slik undervisning som de behøvde for det daglige liv, og åpenbarte bare slike sannheter som kunne bringes videre til andre i samme situasjon. PFG1 183.3
Han gav ikke menneskene nye åpenbaringer, men han åpnet deres sinn for sannheter som lenge hadde vært fordunklet på grunn av de skriftlærdes og prestenes falske lære. Jesus sørget for at Guds ord fikk tilbake deri betydning det hadde da det ble gitt til patriarker og profeter. Og etter å ha gitt sin dyrebare undervisning til menneskene, lovet han å sende Den Hellige Ånd som skulle minne dem om alt han hadde sagt. PFG1 184.1
Vi står daglig i fare for å gå ut over det enkle evangelium. Mange har et sterkt ønske om å finne noe originalt som kan vekke verden og løfte menneskene opp i en åndelig ekstase, og på den måten gi dem en helt ny erfaring. Sikkert nok er det behov for en ny erfaring, for betydningen av sannheten for vår tid blir ikke forstått som den skulle. Men den forandring vi behøver, er å få vårt hjerte fornyet, og det kan vi bare oppnå ved at den enkelte av oss søker Gud om den velsignelse og kraft han kan gi, og ved å be inderlig om at hans nåde må bli ny over oss, og at vi må bli nye mennesker. Dette er den forandring vi trenger i dag, og vi må be inderlig og utholdende om at vi må få del i den. Vi må oppriktig spørre: “Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?” Vi må vite med sikkerhet hvilke skritt vi må ta på veien til himmelen. PFG1 184.2
Jesus gav disiplene sannheter som de hverken forstod betydningen av eller verdsatte som de burde, og det samme er tilfelle blant Guds folk i dag. Vi kommer også til kort. Vi fatter ikke storheten og skjønnheten i det budskap Gud har gitt oss for denne tiden. Hvis vi virkelig vokste i åndelig kunnskap, ville sannheten åpne seg for oss på en måte vi i dag ikke engang kan drømme om. Men aldri slik at vi ville tro at vi kunne lære å kjenne til de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt. Igjen og igjen er jeg blitt advart mot fastsetting av tid. Det vil aldri mer komme et budskap om tid til Guds folk. Vi vil ikke få vite. den bestemte tiden hver ken for utgytelsen av Den Hellige Ånd eller for Kristi gjenkomst. PFG1 184.3
Jeg bladde gjennom papirene mine før jeg kom til dette møtet, for å se hva jeg skulle ta med meg til Australia. Da kom jeg over en konvolutt med denne påskriften: “Vitnesbyrd gitt med hensyn til tidfesting, 21. juni 1851. Ta godt vare på dette.” Jeg åpnet den, og dette er hva jeg fant: PFG1 185.1
“En kopi av et syn Herren gav Ellen White 21. juni 1851 i Camden, N.Y. Herren viste meg at budskapet må forkynnes, og at det ikke må inneholde noen tidfesting, for tidsfaktoren vil aldri mer bli noen prøvesten. Jeg så at noen skapte falske forventninger ved en forkynnelse med tidfesting. Den tredje engels budskap kan stå på egne ben, og trenger ikke å bli styrket ved noen form for tidfesting. Det vil bli ledsaget av stor kraft, gjøre sin gjerning og bli avsluttet i hast. PFG1 185.2
Jeg så at noen fikk alt til å peke mot den kommende høst. De foretok sine beregninger og ordnet seg økonomisk med sikte på den tiden. Jeg så at dette var galt, og grunnen var denne: Istedenfor daglig å søke Gud med et inderlig ønske om å få vite hva han den dagen ønsket de skulle gjøre, så de fremover og gjorde sine beregninger som om de visste at oppgaven ville være fullført til høsten, men uten daglig å spørre Gud om hva han da ønsket de skulle gjøre.” PFG1 185.3
Det var dette dokumentet jeg fant da jeg sist mandag så igjennom papirene mine, og her er enda et som ble skrevet om en mann som i 1884 var opptatt med tidfesting. Han skrev rundt til mange og forsøkte å bevise sine påstander. Jeg fikk vite om hans virksomhet da jeg var på årsmøtet i Jackson, og jeg sa til dem som var samlet der, at de ikke skulle bry seg om hans teorier, for den begivenhet han forutsa, ville ikke finne sted. Tiden har Faderen fastsatt av sin egen makt. Hvorfor har så Gud ikke åpenbart dette for oss? Fordi vi ikke ville gjøre rett bruk av denne kunnskapen, om han gjorde det. Det ville føre til forhold i menigheten som kunne hindre Guds gjerning med å berede et folk som kan bestå når den store dagen kommer. Vi må ikke leve i en stadig spenning på grunn av tidfesting. Det er ikke meningen at vi skal være opptatt av spekulasjoner om tider og stunder Herren ikke har åpenbart. Jesus sa at hans disipler skulle våke, men ikke på grunn aven bestemt tid. Hans etterfølgere skal lytte etter ordre fra sin leder. De skal våke, vente, be og virke når tiden for Herrens komme nærmer seg. Men ingen vil nøyaktig kunne forutsi når dette skal skje, for den dag eller time vet ingen. Dere vil ikke kunne si om han kommer om et, to eller fem år. Men dere må heller ikke skyve hans komme ut på ubestemt tid ved å si at det ennå kan vare ti, tyve år. PFG1 185.4
Det er Guds barns plikt å holde lampene i orden og la dem lyse. De må være beredt til å møte brudgommen når han kommer tilbake fra bryllupet. Dere har ikke et øyeblikk å miste når det gjelder frelsen som er tilveiebragt for dere. Prøvetiden går mot slutten. Dag etter dag blir menneskers skjebne avgjort, og selv fra denne forsamlingen vet vi ikke hvor mange som vil måtte lukke sine øyne i døden og hvile i graven. Vi burde være opptatt av at livet svinner så raskt, og at vi ikke et øyeblikk er trygge hvis vårt liv ikke er skjult med Kristus i Gud. Det er ikke vår oppgave å se frem mot en spesiell tid da det skal gjøres noe helt særskilt for oss. Vi må fortsette vårt arbeid med å advare verden, for vi skal være Kristi vitner til jordens ytterste grenser. PFG1 186.1
Overalt omkring oss har vi de unge og de uomvendte, og hva gjør vi for dem? Foreldre, er dere fylt av den første kjærlighets glød og opptatt av deres barns frelse, eller er dere så opptatt av dette livs bekymringer at dere ikke for alvor samarbeider med Gud? Forstår dere hva Den Hellige Ånds oppgave er? Vet dere at det er ved Den Hellige Ånds hjelp vi kan nå menneskene omkring oss? Skal dere når dette møtet er slutt, gå ut herfra og glemme den alvorlige appellen jeg har kommet med? Skal dere overse advarselsbudskapet, og vil sannheten dere har hørt, renne ut av hjertet som vann aven knust krukke? PFG1 186.2
Apostelen sier: “Derfor må vi så mye mer gi akt på det vi har hørt, så vi ikke glir bort fra det. For også det ord som var talt gjennom engler, var gyldig, slik at hvert lovbrudd og all ulydighet fikk sin fortjente straff. Hvordan skal da vi slippe unna dersom vi ikke bryr oss om den frelse som er så mye større? Den ble først forkynt av Herren og siden stadfestet for os av dem som hadde hørt ham. Også Gud har gitt den Sitt vitnesbyrd, gjennom tegn og under og mange slags kraftige gjerninger, og ved å dele ut Den Hellige Ånds gaver etter sin vilje” (Hebr 2,1-4). PFG1 187.1
Den tredje engels budskap øker i omfang til et høyt rop, og dere må, ikke føle at dere har rett til å forsømme dagens plikter og hkevel mene at dere engang i fremtiden vil motta en stor velsignelse, når det uten noen innsats fra deres side vil komme en stor vekkelse. Det er i dag dere må overgi dere til Gud sa han kan, danne dere til kar han kan miskunne seg over og som er skikket for hans tjeneste. Det er i dag dere rnå overgi dere til Gud, så dere kan bli fri for egenkjærlighet, misunnelse, onde tanker, strid og alt som kan vanære Gud. Det er i dag dere må bli renset så dere kan være beredt for velsignelsen fra det høye, for senregnet. For senregnet kommer, og Guds velsignelse vil fylle enhver som er renset for all urenhet. Det er nå vi må overgi oss til Kristus, så vi kan bli beredt for den tid da velsignelsen kommer fra Herren, beredt til å bli døpt med Den Hellige Ånd. — “Review and Herald”, 22. mars 1892. (Tale holdt i Lansing Mich 5. sept. 1891.) PFG1 187.2