Fra “The Youth’s Intructor” 13. okt. 1898.
Det er av stor betydning at ethvert menneske som Herren har utrustet med forstand, forstår sitt forhold til Gud. Frelsesverket blir ikke studert som det skulle på våre skoler. Mange av elevene har ikke noen riktig forståelse av hva frelsesplanen betyr. Gud har forpliktet seg overfor oss. Han som har medlidenhet med oss i vår svakhet, sier: “Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, så vil jeg gi dere hvile. Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er tålsom og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for deres sjeler. For mitt åk er godt, og min byrde lett” (Matt 11,28-30). PFG1 238.1
Dere elever kan bare være trygge når dere har en levende forbindelse med Kristus. Åket er godt fordi Kristus bærer byrden. Når dere tar korsets byrde opp og bærer den, blir den lett, og dette korset er for dere et pant på det evige liv. Det er alles forrett å kunne følge Kristus med glede og ved hvert skritt kunne si: “Du ... bøyer deg ned og gjør meg stor” (2 Sam 22,36). Hvis vi vil til himmelen, må vi la Guds ord være vår lærebok. Vi må hver dag lese vår lekse i det inspirerte ord. PFG1 238.2
Apostelen Paulus sier: “Vis det samme sinnelag som Kristus Jesus! Han var i Guds skikkelse, men han så det ikke som et røvet gode å være Gud lik. Han gav avkall på sitt eget, tok på seg en tjeners skikkelse og var mennesker lik. I sin ferd var han som et menneske; han fornedret seg selv og ble lydig til døden, ja, korsets død. Derfor har Gud høyt opphøyet ham og gitt ham navnet over alle navn, for at hvert kne skal bøye seg i Jesu navn, i himmelen, på jorden og under jorden” (Fil 2,5-10). PFG1 238.3
Jesu Kristi ydmykelse som menneske er ufattelig for menneskesinnet, men de som tror Guds ord, behøver ikke være i tvil om hans guddom og at han eksisterte før denne verden ble skapt. Apostelen Paulus taler om vår mellommann, Guds enbårne Sønn, som i sin herlighetstilstand var i Guds skikkelse og ledet de himmelske hærskarer, og at han ble menneske og tok på seg en tjeners skikkelse. Esaias forutsa: “Et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver, Veldig Gud, Evig Far og Fredsfyrste. Så skal herreveldet bli stort og freden være uten ende over Davids trone og hans kongerike. Han skal gjøre det fast og holde det oppe ved rett og rettferdighet fra nå og til evig tid” (Jes 9,6.7). PFG1 239.1
Ved å påta seg å bli menneskeviste,Jesus en ydmykhet som må forundre alle tenkende vesener. Det ville ikke ha vært ydmykende å samtykke i å bli menneske, hadde det ikke vært for den opphøyde stilling Kristus hadde før verden ble til. Vi må åpne vårt sinn så vi kan fatte at Kristus la til side sitt kongeskrud og sin kongekrone og sin høye stilling, og kledte sin guddom i menneskelighet, for at han skulle kunne møte menneskene på det trinn de står og gi dem moralsk kraft til å bli Guds sønner og døtre. For å kunne frelse menneskene ble Kristus lydig til døden, ja, korsets død. PFG1 239.2
At Guds Sønn ble menneske, betyr alt for oss. Det er den gylne lenke som binder vår sjel til Kristus og gjennom ham til Gud. Det er dette vi må studere. Kristus var virkelig menneske. Han beviste sin ydmykhet ved å bli menneske. Men han var både Gud og menneske. Når vi er opptatt av dette emne må vi huske det Kristus sa til Moses ved den brennen de tornebusken: “Ta dine sko av deg! For det stedet du står på, er hellig jord” (2 Mos 3,5). Dette studiet krever ydmykhet, lærvillighet og et knust hjerte. Men studiet av inkarnasjonen er et fruktbart område, og den som graver dypt etter skjulte sannheter, vil bli rikt belønnet. PFG1 240.1
Guds ord er vår veiviser som leder oss på trygge stier til evig liv. Gud har inspirert mennesker til å skrive slik at vi får vite sannheten og blir dratt til Gud. Hvis Guds ord blir praktisert, vil det gi den som tar imot det, moralsk kraft nok til å kunne måle seg med de mest velutdannede mennesker. Alle som gjør Guds ord til sitt studium, vil øke sin fatteevne. Langt mer enn noen annen form for intellektuelle sysler vil bibelstudium øke evnen til å forstå rett det man leser, og det vil styrke enhver åndsevne. Vårt sinn kommer i kontakt med store og foredlende sannhetsprinsipper. Det bringer oss i nær kontakt med himmelen, og det gir kunnskap, visdom og forstand. PFG1 240.2
Ved lesning av alminnelig litteratur, av bøker som ikke er inspirert, blir sinnet sløvet og svekket. Det kommer ikke i kontakt med de store sannhetsprinsipper. Forstanden tilpasser seg ubevisst til å oppfatte stoff den vanlig har med å gjøre, og den slags litteratur sløver og svekker. PFG1 240.3
Det er Guds hensikt at hans inspirerte ord, kilden til all vitenskap, som er hevet over alle menneskelige teorier, skulle være vårt studium. Han ønsker at menneskene skal grave dypt i sannhetens gruver, så de kan finne de dyrebare skatter de inneholder. Men menneskers teorier og visdom får altfor ofte anledning til å fortrenge Bibelens vitenskap. Menneskene har påtatt seg å revidere Guds planer, og de forsøker å klassifisere Bibelens bøker. Ved sine påfunn får de Guds ord til å støtte det som ikke er sant. PFG1 240.4
Gud har ikke gjort muligheten til å ta imot evangeliet avhengig av den menneskelige forstand. Evangeliet er ment åvære åndelig føde, det skal tilfredsstille menneskets åndelige behov. Det er nettopp hva mennesket i ethvert tilfelle behøver. De som mener at det er nødvendig for elevene på våre skoler å studere mange forfatteres bøker, er de mest uvitende om Bibelens store emner. Lærerne trenger selv å studere Bøkenes Bok og lære at for den ydmyke og sønderknuste beviser evangeliet at budskapet er fra Gud. PFG1 241.1
Evangeliet er Guds kraft og Guds visdom. Da Kristus var her på jorden, åpenbarte han en guddommelig karakter. Hans etterfølgere på alle trinn må studere evangeliet han har overlatt oss, inntil lærere, barn og unge tror på den eneste sanne og levende Gud, og elsker og tilber ham. Ordet må bli respektert og etterlevd. Denne boken som forteller om Kristi liv og gjerning, om hans undervisning, lidelser og endelige seier, må bli kilden til vår åndelige styrke. Vi har den forrett å være elever i Guds skole i denne verden, for at vi skal kunne bli skikket til å oppnå et høyere liv — det øverste trinn i den høyeste skole, hvor vi med Gud som lærer skal fortsette våre studier gjennom all evighet. — “The Youth’s Instructon” 13. okt. 1898. PFG1 241.2