“Stig opp til meg på fjellet,” befaler Gud oss. Før Gud kunne bruke Moses for å befri Israel, måtte han være førti år sammen med Gud mellom ensomme fjell. Før han brakte budskapet til Farao, snakket han med engelen i den brennende busken. Før han på vegne av folket tok imot Guds lov, ble han kalt opp på fjellet for å se Herrens herlighet. Før han kunne dømme avgudsdyrkerne, ble han skjult i en fjellkløft, og Herren sa: “Jeg vil rope ut Herrens navn for ditt åsyn. ... Herren er en barmhjertig og nådig Gud, langmodig og rik på miskunn og sannhet. ... Men han lar ikke den skyldige være ustraffet.” 2M 33:19; 34:6,7. Før han la av seg byrden for Israel og døde, kalte Gud ham opp på Pisgas topp og lot ham se herligheten i løftets land. HOL 392.1
Før disiplene drog ut på sine misjonsoppdrag, bad Jesus dem komme opp på fjellet sammen med seg. Før de fikk del i kraften og herligheten på pinsefestens dag, var de sammen med Jesus under nattverden, de møtte ham på fjellet i Galilea, de tok avskjed med ham på Oljeberget, hvor de også fikk et løfte fra englene, og de tilbrakte flere dager sammen på salen i Jerusalem i fellesskap og bønn. HOL 392.2
Når Jesus forberedte seg til en stor prøvelse eller en viktig oppgave, trakk han seg tilbake til ensomheten oppe i fjellet, hvor han bad til sin Far hele natten gjennom. Han bad gjennom en hel natt før han satte Disiplene inn i tjenesten, før Bergprekenen, før forklarelsen og før han skulle gå gjennom lidelsene i retten og på korset og den herlige oppstandelsen etterpå. HOL 392.3