Tidlig under Ellen Whites opphold i Australia (1891-1900) ble hun bedt om å gi råd til en fremtredende arbeider i vårt forlagshus, som var blitt sterkt involvert i frimurerlosjens virksomhet. Det råd hun gav denne bror, fikk ham til å bryte sin forbindelse med losjen, til tross for det faktum at han hadde oppnådd organisasjonens hoyeste æres- og ordensgrad. PFG2 122.1
Uten å uttale noen fordømmelse pekte hun på at en kristen ikke kan tjene to herrer eller vise troskap overfor to autoriteter. Vår bror var blitt så engasjert i losjens virksomhet at hans arbeid for menigheten var blitt sørgelig forsømt. Han erkjente den enkle sannhet i Ellen Whites råd, og hans tillit til budskapet ble befestet da hun — uten at hun selv visste det — omtalte det hemmelige tegn som bare losjens medlemmer benyttet. Straks oppgav han sitt medlemsskap i losjen, selv om han ved flere anledninger hardnakket hadde bekreftet at ikke noe kunne rokke ved hans tillit til denne brorskapets organisasjon eller få ham til å bryte med den. Når han i senere år så tilbake på denne erfaringen, kunne han vitne om at Profetiens Ånds budskap fullstendig hadde forandret hans liv. I PFG2 122.2
På denne tid og i denne forbindelse skrev Ellen White ganske utførlig angående syvendedags-adventisters forhold til slike organisasjoner. Dette ble trykt med tittelen: “Bør kristne være medlemmer av hemmelige foreninger?” I form aven brosjyre fikk den en vid utbredelse i Australia og i De forente stater, men det er lenge siden den ble utsolgt. Denne brosjyren er trykt opp igjen her i sin helhet. PFG2 122.3