Midt i de forvirrende rop: “Se, Kristus er her, eller han er der!” vil det bli fremholdt et spesielt vitnesbyrd, et særlig sannhetens budskap som er avpasset for denne tiden, og dette budskapet må vi ta imot, tro og etterleve. Det er sannheten som er virksom, ikke innbilte ideer. Ordets evige sannheter vil fremstå befridd for alle former for forføreiser og åndeliggjorte fortolkninger, og fri for alle slags forlokkende og virkelighetsfjerne bilder. Usannheter vil trenge seg frem for at Guds folk skal bli oppmerksom på dem, men sannheten skal bli stående kledt i sin vakre, rene drakt. Guds ord er dyrebart i sin hellige, oppløftende innflytelse. Det må ikke nedverdiges til et nivå sammen med alminnelige, dagligdagse spørsmåL Det vil alltid forbli ubesmittet av de villfareiser som Satan benytter for å forføre selv de utvalgte, om det var mulig. — “The Review and Herald”, 13. okt. 1904. PFG2 22.3
Guds folk bør handle på en slik måte at verden kan se at de er fornuftige, tenkende mennesker som har en tro bygget på en grunnvoll som er mer solid enn forrykt forvirring. Menneskene hungrer etter livets brød. Ikke tilby dem en sten. — Manuskript 101, 1901. PFG2 23.1