Jeg så at etter den annen engel forkynte kirkesamfunnenes fall, har de blitt mer og mer fordervet. I navnet er de Kristi etterfølgere, men det er umulig å skjelne dem fra verden. Pastorer henter sin tekst fra Guds ord, men forkynner behagelige ting. Dette har det naturlige hjertet ikke noe imot. Det er bare sannhetens ånd og kraft og Kristi frelse som er forhatt av det kjødelige hjertet. Det er ingenting i den populære forkynnelsen som tenner Satans vrede, som får synderen til å beve, eller åpenbarer for hjerte og samvittighet at en snarlig kommende dom er en fryktelig realitet. I det hele tatt er ugudelige mennesker tilfreds med å gi skinn av at de er fromme, men uten å eie ekte gudsfrykt, og de vil stötte og fremme en slik religion. DEEGL 206.1
Engelen sa: “Intet mindre enn hele rettferdighetens rustning vil gjøre menneskene i stand til å seire over mørkets makter, så seieren kan vare ved. Satan har tatt fullstendig kontroll over kirkesamfunnene. Menneskers ord og gjerninger blir dvelt ved isteden for de likefremme, skarpe sannheter i Guds ord. Denne vennskapens ånd med verden er fiendskap mot Gud. Når sannheten i dens enkelhet og kraft, som den er i Jesus, blir satt opp mot verdens ånd, så tenner den med en gang forfølgelsens ånd. Svært mange som bekjenner seg til kristendommen, har aldri kjent Gud. Det naturlige hjerte er ikke blitt forvandlet, og det kjødelige sinn fortsetter sitt fiendskap mot Gud. De er Satans trofaste tjenere, selv om de har tatt seg et annet navn. “ DEEGL 206.2
Jeg så at etter at Jesus hadde forlatt Det hellige i den himmelske’ helligdom og gått innenfor det andre forhenget, er kirkesamfunnene blitt fulle av enhver uren og hatet fugl. Jeg så at en utbredt urettferdighet og ondskap hersket i kirkesamfunnene. Til tross for det, bekjenner deres medlemmer seg til å være kristne. Deres bekjennelse, deres bønner og rop er en vederstyggelighet i Guds øyne. Engelen sa: “Gud vil ikke være til stede i deres forsamlinger. Selviskhet, svindel og bedrag praktiseres uten å plage samvittigheten. Og over alle disse onde karaktertrekk dekker de en religiøs kappe.” Jeg ble vist at de nominelle kirkesamfunn var fylt av stolthet. Guder ikke i deres tanker, deres kjødelige tanker dveler ved selvet. De smykker sine stakkars dødelige legemer, og ser på seg selv med tilfredshet og velbehag. Jesus og hans engler ser på dem med harme. Engelen sa: “Deres synder og stolthet er nådd til himmelen. Deres straff er utmålt. Rettferdighet og dom har slumret lenge, men vil snart våkne opp. Hevnen hører meg til, jeg vil gjengjelde, sier Herren.” Den tredje engels fryktelige trusler vil gå i oppfyllelse, og alle de ugudelige vil drikke av Guds vredes beger. En utallig mengde onde engler er spredt over hele landet og fyller kirkesamfunnene. Satans medarbeidere betrakter jublende disse religiøse samfunn, for den religiøse kappen skjuler de største forbrytelser og urettferdigheter. DEEGL 207.1
Hele himmelen ser med indignasjon på åt menneskelige vesener, Guds mesterverk, blir behandlet dypt nedverdigende av sine medmennesker og plassert på nivå med dyr. Mennesker som bekjenner å være vår kjære Frelsers etterfølgere og som alltid blir rørt ved synet av menneskelig elendighet, deltar ivrige i denne uhyrlige og store synd som det er å handle med slaver og menneskesjeler. Menneskelig sjeleangst fraktes fra sted til sted, kjøpes og selges. Engler har nedtegnet alt dette, det er skrevet i boken. Tårene til de fromme slaver, fedre, mødre, barn, brødre og søstre er alle fylt på flasker i himmelen. Gud vil bare holde sin vrede tilbake en liten stund til. Hans vrede brenner mot denne nasjonen, særlig mot de religiøse samfunn som har godkjent trafikken og som selv har vært engasjert i den. Slik urettferdighet, slik undertrykkelse, slik lidelse, blir betraktet med hjerteløs likegyldighet av mange bekjennende etterfølgere av den sakttnodige og ydmyke Jesus. Mange av dem kan selv med hatsk tilfredshet påføre andre slik ubeskrivelig sjeleangst. Og allikevel våger de å tilbe Gud. Det er intet mindre enn bespottelse. Satan jubler over det og bebreider Jesus og hans engler på grunn av slike selvmotsigelserog sier med djevelsk triumf: “Slik er Kristi etterfølgere!” DEEGL 207.2
Disse bekjennende kristne leser om martyrenes lidelser, så tårene renner nedover kinnene på dem. De forundres over at mennesker noen gang har kunnet bli så forherdet og gjøre sine medmennesker så mye ondt. De som tenker og sier slikt, holder allikevel menneskelige skapninger i slaveri. Og dette er ikke alt. De oppløser familiebånd og undertrykker sine medmennesker uten barmhjertighet. De er i stand til utsette dem for den mest umenneskelige tortur med den samme ubarmhjertige ondskap som papister og hedninger åpenbarte mot Kristi etterfølgere. Engelen sa: “Det vil gå hedningene og papistene bedre den dag da Guds dom vil bli fullbyrdet, enn for slike menn.” De undertryktes rop har nådd til himmelen, og engler forbauses over de talløse, pinefulle lidelser som mennesker skapt i sin Skapers bilde påfører sine medmennesker. Engelen sa: “Undertrykkernes navn er skrevet med blod, understreket og overskyllet med smertefulle, brennende, lidende tårer. Guds vrede vil ikke ta slutt før han har fått dette opplyste landet til å drikke til bunns hans vredes skål og har belønnet Babylon dobbelt. Skjenket henne igjen som hun har gitt’ Gjengjeld henne dobbelt etter hennes gjerninger’ Skjenket henne dobbelt i det beger hun selv har fylt!” DEEGL 208.1
Jeg så at slaveeieren må svare for sin slaves sjel, som han har holdt nede i uvitenhet, og at slavens synder vil bli lagt på hans herre. Gud kan ikke ta slaven, som’ har vært holdt nede i uvitenhet og nedverdigelse, til himmelen. Han er blottet for kjennskap til Gud og Bibelen, frykter ikke annet enn sin herres pisk og har en lavere stilling enn dyrene. Men han gjør det beste for ham som en medlidende Gud kan gjøre. Han tillater ham å bli som om han ikke har vært til, mens hans herre må lide i de syv siste plager, for så å stå opp i den annen oppstandelse og lide den annen, fryktelige død. Da vil Guds rettferdighet være stillet. DEEGL 209.1