Et jordstykke og et hyggelig hjem. — Dersom det er mulig, er det foreldrenes plikt å la barna oppholde seg på landetl DKH 107.1
Fedre og mødre som er så heldige å eie et stykke jord og et hyggelig hjem, er konger i sitt eget rike. DKH 107.2
Dere må ikke betrakte det som et tap å forlate byene, og dra ut på landlige steder. De som følger Herrens råd, vil ikke angre på det. DKH 107.3
Bidrar til økonomisk trygghet. — Gud har igjen og igjen oppfordret sitt folk til å flytte bort fra byene med sine familier, og slå seg ned på landet. I fremtiden vil det bli vanskelig å kjøpe og selge. Derfor er det viktig at vi kan forsørge oss selv. Vi burde gi akt på rådet som Gud har gitt oss gjentatte ganger: Dra ut fra byene og slå dere ned i landlige omgivelser, der menneskene ikke bor så tett innpå hverandre, og dere ikke så lett blir hindret av motstandere. (Mer utfyllende stoff om dette finnes i boken “Countty Living”.) DKH 107.4
Råd til en som bor i byen. — Du ville stå deg på å legge til side alle bekymringer som forvirrer deg, og finne et tilfluktssted på landet, hvor det ikke er så mye som forkrøpler de unges sinn og ødelegger deres moral. Selvfølgelig vil dere ikke bli kvitt alle bekymringer og vanskeligheter ved å flytte på landet. Men dere vil unngå mange truende farer, og lukke døren mot en flom av fristelser som ellers ville ta barnesinnet til fange. Barna trenger å ha noe å bruke kreftene til. De trenger avveksling i det daglige liv. Ensformigheten i byen gjør dem utilfredse og rastløse. De begyrmer å omgås dårlige kamerater, og får på den måten sin utdannelse på gaten... . DKH 107.5
Alle barn vil ha fordel av å bo på landet. Et aktivt liv i frisk luft vil styrke både kroppens og sinnets helse. De burde ha et jordstykke der de kan dyrke forskjellige blomster og grønnsaker, og på denne måten kombinere skaperglede og trivsel med nyttig arbeid. Barna vil utvikle smakssans og dømmekraft ved dette arbeidet. Kjennskapet til alt det vakre og nyttige Gud har skapt, vil løfte sinnet opp til ham som er alle tings skaper og herre. DKH 107.6
Løfter til dem som bor på landet. — Det ligger store skatter skjult i jorden for dem som har mot og vilje og utholdenhet til å grave dem frem. Alle vil høste rike frukter, både materielt og åndelig, av å arbeide med det Gud har skapt. . . . Mange bønder har ikke høstet det de kunne, fordi de har undervurdert sitt arbeid som om det var noe mindreverdig. De har ikke forstått hvor fordelaktig det er for dem og deres familier. DKH 108.1
Et arbeid som vil skjerpe tanken og utvikle karakteren. Den som dyrker jorden på en fornuftig måte, vil finne uante skatter. Ingen vil lykkes som jordbruker eller gartner uten å ha et grundig kjennskap til de lover som gjelder på dette området. Vi må sette oss inn i den enkelte plantes behov. DKH 108.2
De forskjellige arter krever forskjellig jordbunn og dyrkningsmetode, og kunnskap om disse ting er en av forutsetningene for å oppnå et godt resultat. Man må være varsom under omplanting for at ikke en eneste rotfiber skal bli ødelagt. Omsorgen for de unge plantene krever at de blir beskåret og vannet, og at de beskyttes mot kulden om natten og solsteken om dagen. Videre må de vernes mot ugress, sykdommer og insekter. Dette gir oss ikke bare en dypere forståelse av karakterens utvikling, men arbeidet i seg selv er utviklende. Når det gjelder å fremelske oppmerksomhet overfor de små ting, forsiktighet, tålmodighet og lovlydighet, kan vi lære mange ting. Det innblikk vi får i livets hemmeligheter, alt det vakre og tiltrekkende vi legger merke til i naturen, så vel som den kjærlighet og omsorg vi må vise i behandlingen av Guds skaperverk, tjener til å oppløfte sinnet og foredle karakteren. DKH 108.3
Gud vil undervise oss. — Han som lærte Adam og Eva å røkte Edens hage, er like villig til å undervise oss i dag. Det er mye visdom å hente for den som pløyer og sår. Jorden har mange skjulte skatter, og Gud ønsker at tusener og titusener av dem som nå er trengt sammen i byene, skal flytte på landet og arbeide med det han har skapt. . . . De som bosetter seg i landlige omgivelser, beskytter sine familier mot mange fristelser. Når foreldrene elsker og frykter Gud på alle måter, kan barna mye lettere lære av ham som er den største læreren, han som er kilden til all visdom. De kan mye lettere utvikle en karakter som passer inn i Guds rike. DKH 108.4
Guds plan med løftets land. — Fordi Adam og Eva var ulydige mot Gud, måtte de forlate Edens hage, og på grunn av synden ble hele jorden forbannet. Men dersom Guds utvalgte folk hadde fulgt hans råd, ville deres land igjen ha blitt fruktbart og vakkert. Gud lærte dem hvordan de skulle dyrke jorden, og de skulle samarbeide med Skaperen i denne gjenreisningsplanen. Hele landet skulle være en anskuelsesundervisning for åndelige sannheter. På samme måte som lydighet mot Guds naturlover forandret hele landskapet og gav rike frukter, ville lydighet mot hans moralske lover forandre syndige mennesker, slik at de guddommelige karaktertrekk ble gjenspeilt i deres liv. DKH 109.1
Åndelige sannheter i det daglige liv. — Gud har skapt alt det vakre og formfullendte i naturen for at det skal tiltrekke vår oppmerksomhet og prege vårt sinn. Han ønsker at alt det som fengsler våre sanser i naturen, skal få oss til å tenke på hans fullkomne karakter. Dersom vi trofast tilegner oss naturens lærdommer, vil det være en kilde til forståelse av Guds uendelige kjærlighet og makt. DKH 109.2
Kristus vil lære oss noe nytt hver eneste dag. Det er ikke bare sabbaten som skal minne oss om ham. . . . Når vi pløyer, sår og høster, vil han at vi skal forstå hvordan han arbeider med menneskehjertet. I alt nyttig arbeid og på alle livsområder vil han vise oss nye sider ved sannheten. Da vil det daglige strev ikke lenger legge beslag på all vår oppmerksomhet og få oss til å glemme Gud. Det vil stadig minne oss om vår skaper og forløser. Alt det vi er opptatt med, vil lede tankene våre til Gud. I naturen vil vi se glansen fra hans ansikt. Hvert øyeblikk kan vi få et dypere innblikk i himmelens sannheter, og Jesu karakter vil bli gjenspeilt i vårt liv. DKH 109.3
Naturen og menneskene styres av de samme lover. — Den største av alle lærere benyttet naturopplevelsen i sin undervisning. Han lærte oss å lytte til den stemmen som taler til oss gjennom de skapte ting. Når tilhørernes hjerter ble mildnet og deres sinn mottagelige, hjalp han dem til å forstå den åndelige betydning av de naturfenomener som hadde fanget deres oppmerksomhet. . . . I hans undervisning var det noe som interesserte alle. De daglige oppgaver ble opplyst av åndelige sannheter og gjort verdifulle fordi de minnet om Gud, den usynlige. Ingen plikt var lenger perspektivløst og plagsomt slit som var frarøvet alt som kan lede tanken inn på høyere ting. DKH 110.1
Slik burde vi også undervise. — Lær barna å finne uttrykk for Guds kjærlighet og visdom i naturen, og å tenke på ham når de ser fugler og blomster og trær. Lær dem å se det usynlige gjennom det synlige. Alt det vi møter i livet, kan lære oss nye ting om Gud. DKH 110.2
Etter hvert som de oppdager nye lærdommer i naturen og i det de opplever hver dag, bør vi vise dem at det hersker lover for alle ting. De er gitt til vårt beste, for å styre vårt liv, og det er bare når vi er lydige mot dem, at vi får oppleve sann lykke og fremgang. DKH 110.3
Undervisning i jordbruk. — Av alt det de forskjellige naturprosesser lærer oss, er kanskje lignelsen om såkornet noe av det aller vesentligste. Både gamle og unge kan lære mye om det kristne liv ved å studere utviklingen fra frø til plante. DKH 110.4
Såkornets spiring symboliserer begynnelsen til det åndelige liv, og plantens vekst er et bilde på karakterutviklingen. . . . Når foreldre og lærere skal forsøke å lære barna dette, burde undervisningen legges opp på en praktisk og anskuelig måte. La barna arbeide med jorden og så frøene. Mens de arbeider, kan læreren eller foreldrene fortelle dem om hjertets hage, hvor det blir sådd både god og dårlig sæd. Og på samme måte som grunnen må bli bearbeidet før kornet blir sådd, må hjertet bli bearbeidet for at sannhetens frø kan spire og vokse. Ingen slår seg ned på en upløyd utmark og venter at den skal bære en rik avling. Det kreves samvittighetsfullt og tålmodig arbeid. Vi må bearbeide jorden, så kornet og stelle plantene. De samme lover gjelder på det åndelige område,“ DKH 110.5
Feilaktige vaner er som ugress. — Dersom det er mulig, bør man bo utenfor byen, slik at barna har mulighet til å dyrke jorden. La hver av dem få et stykke jord for seg selv. Samtidig som du lærer dem hvordan de skal bearbeide jorden, hvordan de skal plante og så og hvor viktig det er å holde alt ugress borte, bør du lære dem betydningen av å leve rent og unngå alle nedbrytende ord og handlinger. Lær dem å luke bort feilaktige vaner, på samme måte som de luker bort ugresset i hagen. Kanskje vil det ta tid å lære dem dette, men det vil gi gode resultater i det lange løp.” DKH 111.1
Hjemmet skal vitne om vår tro. — Gud vil at alt det vi omgir oss med, skal vitne om vår kristne tro. Foreldrene har plikt til å gi barna den rette undervisning, slik at de oppfatter hjemmet som et forbilde på det himmelske hjem. Familien her på jorden skal så langt det er mulig ligne familien i himmelen. Da vil fristelsen til å gi etter for det som er lavt og nedverdigende, miste mye av sin makt. Barna burde få inntrykk av at livet er en prøvetid, og at vi skal lære å bo på det stedet Kristus er gått bort for å gjøre i stand for alle dem som elsker ham og holder hans bud. Den største oppgaven foreldrene har fått, er å utdanne sine barn til å bli innbyggere i Guds rike. DKH 111.2
Flytt ut på landet. — Så lenge Gud gir meg kraft til å tale til vårt folk, vil jeg fortsette å oppfordre alle foreldre til å flytte fra byene og få seg et hjem på landet. Der kan de dyrke jorden og lære renhet og enkelhet fra naturens uutømmelige bibliotek. Naturen er Guds tause budbærer. Den underviser oss om de største åndelige sannheter. Den forteller oss om Guds kjærlighet og gir oss et innblikk i Skaperens visdom. DKH 111.3
Jeg fryder meg over de vakre blomstene. De minner meg om Eden og peker fremover til løftets land. Dersom vi er trofaste, skal vi få bo der for alltid. Der er Gud som lar mitt sinn dvele ved naturens lærdommer, ved skjønnheten i blomster og trær. DKH 112.1