Han lyktes ikke i sitt forsøk på å friste Kristus i ørkenen. Frelsesplanen er blitt fullført. En høy pris er betalt for menneskets frelse. Og nå forsøker Satan å rive bort grunnlaget for den kristnes håp og føre sinnene inn i en slik retning at de ikke skal få hjelp eller frelse ved det store offeret som blir tilbudt. “Med all slags urett forfører han” det falne menneske (2 Tess. 2, 10) til å tro at det kan klare seg ganske bra uten et sonoffer, at det ikke behøver å være avhengig av en korsfestet og oppstanden Frelser, at menneskets egen fortjeneste vil gjøre det berettiget til Guds gunst. Og så ødelegger han menneskets tillit til Bibelen fordi han vet at dersom han har hell med seg her og får ødelagt den boken som stempler ham som den han er, er han trygg. UID 48.2
Han bedrar mennesket og får det til å tro at det ikke finnes noen personlig djevel. De som tror dette, gjør ikke noe forsøk på å motstå eller kjempe mot det som ikke finnes. Stakkars blinde, dødelige mennesker antar til slutt leveregelen: “Alt som er, er riktig.” De anerkjenner ingen regler de skal leve etter. Satan får mange til å tro at det ikke er noen hjelp i å be til Gud, og at det bare er en formsak. Han vet så godt hvor viktig andakt og bønn er for Kristi etterfølgere for å kunne holde seg våkne så de kan motstå hans list og bedrag. Satans list vil vende sinnet bort fra disse viktige vanene, slik at sjelen ikke skal søke hjelp og støtte fra den allmektige og ta imot styrke fra ham til å motstå hans angrep. . . . UID 48.3
Det vil passe godt inn i hans plan at vi unnlater å be, for da blir vi lettere mottakelige for hans falske under. Det som det ikke lyktes Satan å utføre da han fristet Kristus, utfører han nå ved å komme til menneskene med sine forførende fristelser. Noen ganger kommer han i en tiltalende ung manns skikkelse eller som en vakker skygge. Han helbreder og blir dyrket av bedratte dødelige mennesker som en velgjører for menneskeslekten. . . . UID 49.1