Når lysten til opphissende, sensasjonelle fortellinger blir utviklet, blir den moralske smaken fordervet, og sinnet er ikke tilfreds uten at det hele tiden blir matet med denne verdiløse og usunne føden. Jeg har sett unge kvinner, som sier at de er Kristi etterfølgere, som var virkelig ulykkelige dersom de ikke hadde en ny roman eller et nytt novelleblad for hånden. Sinnet krevde stimulans på samme måte som drankeren krever en giftig drikk. Disse unge viste ikke at de var i besittelse av en gudhengiven ånd, og de kastet ikke noe himmelsk lys på sine venner, slik at det kunne lede dem til kunnskapens kilde. De hadde ikke noen dyp, religiøs erfaring. Dersom de ikke hadde hatt denne form for litteratur med seg hele tiden, kunne det ha vært håp om at de knnne forandre seg, men de forlangte den og ville ha den. UID 237.5
Det smerter meg å se unge menn og kvinner som på denne måten ødelegger sin evne til å være til nytte i livet, og unngår å få en erfaring som vil berede dem til et evig liv i et himmelsk samfunn. Vi kan ikke finne et mer passende navn for dem enn “mentale drankere”. UID 238.1
Det å overdrive i sine lesevaner har en skadelig innflytelse på hjernen like sikkert som umåtehold i spise- og drikkevanene har det. UID 238.2