I mange religiøse familier blir dans og kortspill gjort til hjemlige tidsfordriv. Det blir hevdet at dette er rolige, hjemlige fornøyelser som man trygt kan ta del i når foreldrene er til stede. Men på denne måten utvikles det en kjærlighet til spennende forlystelser, og det som blir betraktet som uskadelig i hjemmet, vil ikke lenger bli ansett som ufarlig utenfor hjemmet. Det gir ingen kraft hverken til legemet eller til sinnet. Det gir ikke sjelen en eneste hellig eIler riktig moralsk følelse. Tvert imot ødelegger det all lyst til alvorlige tanker og til religiøs tjeneste. Det er sant at det er sterk kontrast mellom den bedre klasse utsøkte selskaper og de utuktige og forfalne forsamlingene på de dårlige dansestedene. Likevel er de alle steg på utsvevelsens sti. UID 343.1
Slik som dans blir brukt som fornøyelse i våre dager, et det en skole i hvordan man skal tilegne seg laster, en fryktelig forbannelse for samfunnet. Dersom vi kunne samle alle dem i våre store byer som hvert år blir ruinert på grunn av dette, hvilke historier om ødelagte liv ville ikke da bli åpenbart! Hvor mange av dem som nå er rede til å forsvare denne praksis, ville ikke da bli fylt av kvaler og forbauselse over resultatet! Hvordan kan bekjennende kristne foreldre gå med på å lede sine barn inn på fristelsens vei ved å la dem få lov til å ta del i slike festlige fornøyelser? Hvordan kan unge menn og kvinner bytte sjelene sine bort for denne forblindende forlystelsen? - Review and Herald, 28. februar 1882. UID 343.2