Det finnes ikke noe mer forræderisk enn syndens bedrag. Det er denne verdens gud som lokker, forblinder og fører til ødeleggelse. Satan kommer ikke med alle fristelsene på en gang. Han forkler disse fristelsene med et skinn av noe godt. Han blander små forbedringer inn i fornøyelser og tåpeligheter, og bedratte sjeler unnskylder seg med at de kan hente store goder ved å ta del i dem. Dette er bare den villedende delen. Det er en maskering av Satans helveteskunster. Bedratte sjeler tar ett steg og er så klar til å ta det neste. Det er så mye mer behagelig å følge tilbøyelighetene som kommer fra deres egne hjerter, enn å forsvare seg og stå imot den listige fiendens første forsøk på å smigre seg inn, og på den måten hindre ham i å få innpass. UID 71.1
Å, hvor Satan ligger på lur for å se hvor lett vi tar den lokkematen han legger ut, og om de går på den stien som han har stukket ut. Han vil ikke at de skal slutte å be og formelt utøve religiøse plikter, for da kan han gjøre mer nytte av dem i sin tjeneste. Han forener sine spissfindigheter og bedrageriske snarer med deres erfaring og bekjennelse, og slik fremmer han sin sak på en vidunderlig måte. UID 71.2