Det er mye som kan bli sagt til de unge om de privilegiene de har til å hjelpe Guds sak ved å være økonomiske og vise selvfornektelse. Det er mange som tror at de må ta del i den og den fornøyelsen, og for å klare det, blir de vant til å bruke opp hele sin inntekt. Gud ønsker at vi skal gjøre det bedre enn dette. UD 254.2
Vi synder mot oss selv når vi er fornøyd bare vi har nok å spise og drikke og til å kle oss med. Gud har noe høyere for oss enn dette. Når vi er villige til å legge våre egoistiske begjær til side og gi hjertets og sinnets krefter til arbeid i Guds sak, vil himmelske redskaper samarbeide med oss slik at vi blir til velsignelse for våre medmennesker. UD 254.3
Spar til misjonsarbeidet.— Selv om de unge er fattige, så kan de spare litt til Guds sak hvis de bare er flittige og økonomiske. Da jeg bare var tolv år gammel, visste jeg hva det vil si å være økonomisk. Sammen med min søster lærte jeg meg et yrke, og selv om vi bare kunne tjene noen få cent om dagen, var vi i stand til å spare litt av disse pengene for å gi til misjonen. Vi sparte litt og litt til vi hadde tretti dollars. Da så budskapet om Herrens snare gjenkomst kom til oss, og det ble bedt om menn og midler, følte vi det som et privile-gium å gi de tretti dollars til far. Vi ba ham om å bruke dem til traktater og brosjyrer som kunne bringe budskapet ut til dem som var i mørket. UD 254.4
Alle som har noe med Guds verk å gjøre, har plikt til å lære seg hvordan de skal bruke tid og penger riktig. De som er dovne, åpenbarer at de fatter lite av hvor viktige de er de herlige sannhetene som er betrodd oss. De trenger å bli undervist i hvordan de skal være flittige, og de må lære seg å arbeide bare med Guds ære for øye. UD 255.1
Selvfornektelse.— De som ikke klarer å bedømme hvor-dan de skal bruke sin tid og sine penger riktig, burde søke råd hos dem som er mer erfarne. Min søster og jeg skaffet oss klær av de pengene vi hadde tjent på vårt håndverk. Vi ga pengene våre til mor og sa: «Kjøp slik at det vil være noe igjen å gi til misjonsarbeidet etter at vi har betalt for klærne våre.” Og hun gjorde det, og oppmuntret på den måten vår misjonsånd. UD 255.2
Det å gi som en frukt av selvfornektelse, er til en vidun-derlig hjelp for giveren. Det oppdrar oss slik at vi mer fullt ut kan forstå arbeidet til ham som gikk omkring og gjorde godt, lindret smertene til dem som led, og ga dem som var i nød, det de trengte. Frelseren levde ikke for å tilfredsstille seg selv. I hans liv fantes det ikke spor av egoisme. Selv om han var i en verden som han selv hadde skapt, gjorde han ikke krav på noen del av den som sitt hjem. «Revene har hi, og himmelens fugler har reder», sa han, «men Menneskesønnen har ikke noe han kan hvile sitt hode på.” Matt. 8, 20. UD 255.3
Riktig bruk av talentene.— Dersom vi gjør det beste vi kan med de talentene vi har, vil Guds Ånd hele tiden lede oss til å gjøre det bedre. Herren sa til ham som hadde benyttet sine talenter trofast: «Det er bra, du gode og tro tjener. Du har vært tro i lite, jeg vil sette deg over mye. Kom inn til gleden hos din herre!» Det ble også ventet av ham som hadde fått ett talent, at han gjorde sitt beste. Dersom han hadde handlet med sin herres gods, ville Herren ha mangfoldiggjort talentet. UD 255.4
Gud har gitt alle en oppgave, alt etter som vi har evner til. Gud vet hvor store evner vi har, slik at han kan pålegge oss plikter i akkurat passe mål. Om den som er funnet trofast, lyder befalingen: «Betro ham større ansvar.” Dersom han viser seg trofast mot dette også, blir ordene sagt enda en gang: «Betro ham enda mer.» Ved Kristi nåde vokser han på denne måten opp til et menneskes fulle mål i Kristus Jesus. UD 256.1
Har du bare ett talent? Gi det til vekslerne og forøk det til to ved å benytte det forstandig. Gjør det som hendene dine har styrke til å utføre. Bruk ditt talent så forstandig at det oppfyller den misjon som det er ment å utføre. Det vil bety alt for deg til sist å høre ordene talt: «Det er bra.» Men disse ordene vil bare bli talt til dem som har gjort vel. UD 256.2
Ingen tid å miste.— Unge kvinner og menn, dere har ingen tid å miste. Forsøk alvorlig å bruke solid tømmer i deres karakterbygning. Vi bønnfaller dere å være trofaste for Kristi skyld. Forsøk å bruke den tiden dere har. Hellige dere hver dag til tjeneste for Gud. Da vil dere finne at dere ikke behøver å tilbringe mange fridager i lediggang eller bruke mange penger på å tilfredsstille dere selv. Himmelen ser etter slike som prøver å forbedre seg og bli formet lik Kristus. Når et menneske overgir seg til Kristus, vil den Hellige Ånd utføre et stort arbeid for det. UD 256.3
Enhver sann, selvoppofrende arbeider for Gud er villig til å yte og la seg bruke for andres skyld. «Den som elsker sitt liv, skal miste det, og den som hater sitt liv i denne verden, skal berge det og få evig liv», sier Kristus. Joh. 12, 25. Der-som den sanne kristne er alvorlig og omtenksom i sine an-strengelser for å hjelpe til der det er behov for hjelp, vil han gjennom dette vise sin kjærlighet både mot sin Gud og mot sine medmennesker. Han vil kanskje miste livet sitt i denne tjenesten, men når Kristus kommer for å samle sammen sine juveler, vil han finne det igjen. — The Youth’s Instructor, 10. september 1907. UD 256.4
Belønningen for å være selvoppofrende.— Det vi bruker til å velsigne andre med, vil gi oss noe igjen. Dersom rikdom blir benyttet riktig, vil den utføre mye godt. Sjeler vil bli vunnet for Kristus. De som følger Kristi plan for livet, vil i Guds saler få se dem som de har arbeidet og ofret seg for på jorden. De som er blitt løskjøpt, vil med takknemlighet huske dem som har vært redskaper for deres frelse. Himmelen vil bli et verdifullt sted for dem som har vært trofaste i arbeidet for å frelse sjeler. — Christ’s Object Lessons, side 373. UD 257.1