Helligdagene nærmer seg. Det vil derfor være godt for oss å tenke over hvor mange penger vi bruker hvert år for å gi j presanger til dem som ikke trenger dem. Denne skikken er så sterk at det å la være å gi gaver til våre venner ved disse anledningene, ville få oss til å synes at vi forsømte dem. Men la oss huske at vår gode himmelske velgjører har langt større krav på oss enn noen jordiske venner. Skal vi ikke i de helligdagene som kommer, gi våre offer til Gud? Til og med barna kan ta del i dette. Vi kan gi klær og andre nyttige ting til de fattige som er verdige til å få det, og på den måten kan vi utføre en gjerning for Mesteren. UD 266.1
Farene ved selvtilfredsstillelse.— La oss huske at julen blir feiret til minne om fødselen til verdens Frelser. Vanligvis blir denne dagen brukt til festing og fråtsing. Det blir brukt store summer på unyttig selvtilfredsstillelse. Man gir etter for appetitten og sanselige lyster på bekostning av fysiske, mentale og moralske krefter. Likevel er dette blitt en skikk. Stolthet, mote og ganens tilfredsstillelse har oppslukt enorme pengesummer som i virkeligheten ikke har vært til velsig-nelse for noen. I stedet har det oppmuntret til å sløse med midler på en måte som mishager Gud. Man bruker disse dagene til å forherlige seg selv i stedet for Gud. Helsen er blitt ofret, penger er blitt verre enn kastet bort. Mange har mistet livet ved forspisning eller demoraliserende utsvevelser, og sjeler har gått tapt på grunn av dette. Gud ville bli forherliget av sine barn dersom de ville nyte en enkel kost og bruke de pengene som er blitt betrodd dem, som et offer til hans skattkammer. Enten det er mye eller lite, kan de bli brukt til å sende sannhetens lys til sjeler som lever i villfarelsens mørke. Enkens og den farløses hjerter vil juble over disse gavene som øker deres velvære og tilfredsstiller deres sult. UD 266.2
Gaver til Gud.— Alle som bekjenner seg til å tro på sannheten for vår tid, bør regne ut hvor mye de hvert år, og særlig i de årlige høytidene, bruker for å tilfredsstille egoistiske og vanhellige begjær, hvor mye de bruker for å tilfredsstille appetitten, og hvor mye de bruker på å konkurrere med andre i ukristelig pomp og prakt. Legg sammen de midlene som på denne måten blir brukt uten å være til nytte, og beregn hvor mye som kunne vært spart som hellige gaver til Guds sak uten å være til skade for sjel eller legeme. UD 267.1
Små skjerver så vel som større gaver bør bringes inn, alt etter giverens evne, for å lette på den gjelden som ligger over de kirkene som er innviet til Gud. Det bør sendes misjonærer inn i nye arbeidsfelter, og andre må få hjelp der de arbeider. Disse misjonærene må vise den strengeste økonomi og til og med nekte seg de tingene som dere nyter hver dag og som dere tror er en livsbetingelse. De nyter lite luksus. — Review and Herald, 21. november 1878. UD 267.2