De som bekjenner seg til å elske Gud, burde på samme måte som patriarkene i oldtiden opprette et alter for Herren hvor som helst de reiser teltet sitt. Dersom det noen gang var en tid da ethvert hus burde være et bedehus, er det i dag. Fedre og mødre burde ofte oppløfte hjertene til Gud i ydmyk bønn for seg selv og sine barn. Som familiens prest bør faren legge morgenog aftenofferet på alteret, mens konen og barna tar del i bønn og pris. I en slik familie vil Jesus elske å være. UD 277.2
Det burde skinne et hellig lys ut fra enhver kristen familie. Kjærlighet burde bli åpenbart i handlinger. Den burde være til stede i all omgang i hjemmet og vise seg i omtenksom vennlighet og mild og uselvisk høflighet. Det finnes hjem der dette prinsippet gjennomføres, hjem der Gud blir tilbedt og sann kjærlighet hersker. Fra disse hjemmene stiger morgen- og aftenbønner opp til Gud som liflig røkelse, og hans nåde og velsignelser faller på dem som markens dugg. UD 277.3
En velordnet kristen familie er et kraftig argument for den kristne religions virkelighet, et argument som den vantro ikke kan motsi. Alle kan se at det er en innflytelse som er virksom i familien og som påvirker barna, og at Abrahams Gud er med dem. — Patriarchs and Prophets, side 144. UD 278.1