De som vil følge Kristus i oppriktighet, må la ham få bo i hjertet og la ham få førsteplassen der. De må representere hans ånd og karakter i hjemmet og være høflige og vennlige mot dem de kommer i kontakt med. UD 284.1
Det er mange barn som bekjenner seg til å kjenne sann-heten, men som ikke viser foreldrene sine den ære og hen-givenhet som de burde. De viser bare liten kjærlighet overfor far og mor, de ærer dem ikke ved å føye seg etter deres vilje, og de forsøker ikke å befri dem fra engstelser. Mange av dem som bekjenner seg til å være kristne, vet ikke hva det betyr å «hedre din far og din mor” (2 Mos. 20, 12), og derfor vet de like lite om hva det betyr at «dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir deg”. Våre unge bekjenner seg til å være blant dem som holder Guds bud, men likevel overser og bryter mange av dem det femte budet. Derfor kan ikke de rike løftene om velsignelser til dem som holder dette budet, bli oppfylt på dem. Uten at de angrer sin synd og ved Kristi nåde forandrer sin oppførsel og karakter, vil de aldri komme med til den nye jord, der de kan leve evig. De som ikke respekterer og elsker sine for-eldre, vil ikke respektere og ære Gud. De som ikke består i prøven, de som ikke ærer sine gudfryktige foreldre, er ikke lydige mot Gud og kan derfor ikke vente å få komme inn i løftets land. UD 284.2
ydighet bestemmer var skjebne.— De unge avgjør nå sin egen evige skjebne, og jeg vil gjerne be dere om å tenke over det budet som Gud har heftet et slikt løfte til: «så dine dager må bli mange i det land Herren din Gud gir deg” (2 Mos. 20, 12). Barn, ønsker dere å få evig liv? Da må dere respektere og ære deres foreldre. . .. UD 284.3
Dersom du har syndet og ikke vist kjærlighet og lydighet mot dem, må du nå begynne å gjøre godt igjen det du har gjort i fortiden. Du har ikke råd til å gjøre noe annet, for det vil bety at du mister det evige liv. Han som ransaker hjertene, vet hvilken holdning du har overfor foreldrene dine, for han veier din moralske karakter i gullskålene i den himmelske helligdommen. Ja, bekjenn at du har forsømt foreldrene dine, bekjenn at du har vært likegyldig overfor dem og at du har foraktet Guds hellige bud. . . . UD 285.1
Foreldrene dine har i sine hjerter vist øm sympati overfor deg. Kan du da gjengjelde deres kjærlighet med en kald utakknemlighet? De elsker din sjel, og de vil at du skal bli frelst. Men har du ikke ofte foraktet deres råd, fulgt din egen vilje og gått dine egne veier? Har du ikke fulgt din egen uavhengige dømmekraft selv om du har vist at Gud ikke vil godta en slik sta oppførsel? Mange fedre og mødre har gått i graven med knuste hjerter på grunn av den utakknemlighet og mangel på respekt som barna deres har vist dem. — The Youth’s Instructor, 22. juni 1893. UD 285.2