Ingen som frykter Gud, kan uten fare knytte seg til en som ikke frykter ham. «Går vel to sammen uten at de har avtalt det med hverandre?» Et lykkelig og rikt ekteskap er avhengig av at begge parter er enige, men mellom den troende og den vantro er det radikale forskjeller både når det gjelder smak, tilbøyeligheter og hensikter. De tjener to forskjellige herrer som det ikke kan være noen enighet og harmoni mellom. Samme hvor rene og riktige ens egne prinsipper er, så vil påvirkningen fra en vantro ha en tendens til å lede en bort fra Gud. UD 397.1
Den som har giftet seg uten å være omvendt, har etter sin omvendelse enda sterkere forpliktelse til å være trofast mot sin ektefelle, samme hvor langt de står fra hverandre i reli-giøse spørsmål. Likevel skulle Guds krav settes høyere enn noe jordisk slektskap, selv om resultatet skulle bli prøvelser og forfølgelser. Sammen med en kjærlig og ydmyk ånd vil denne troskapen kunne virke slik at den vantro kan bli vunnet. Men ekteskap mellom kristne og ugudelige blir forbudt i Bibelen. Herrens ordre lyder: «Dra ikke i fremmed åk med vantro!» UD 397.2
Isak ble høyt æret av Gud da han ble gjort til arving av de løftene som verden skulle bli velsignet ved. Men da han var førti år gammel, bøyde han seg likevel for farens dømmekraft da denne bestemte at hans erfarne og gudfryktige tjener skulle velge en kone for ham. Og i Skriften finner vi at dette ekteskapet tegner et ømt og vakkert bilde av et lykkelig hjem: «Og Isak førte henne inn i sin mors Saras telt; han tok Rebekka hjem, og hun ble hans hustru, og han hadde henne kjær. Så ble Isak trøstet i sorgen over sin mor.” UD 397.3
Hvilken kontrast er det ikke mellom Isaks fremgangsmåte og den de unge i vår tid følger, selv bekjennende kristne! De unge mener altfor ofte at hvem de skal skjenke sin hengiven-het, er en sak som de skal avgjøre alene, en sak som hverken Gud eller foreldre på noen måte skal få kontrollere. Lenge før de er blitt modne, mener de at de er gode nok til å velge selv uten å få hjelp av foreldrene. Noen få år i ekteskapet er van-ligvis nok til å vise dem at de har tatt feil, men det er ofte altfor sent til å hindre de ødeleggende resultatene. For den samme mangel på visdom og selvkontroll som gjorde at de valgte så forhastet, får lov til å gjøre vondt verre helt til ekteskapet blir til et gnagende åk. Det er manges livslykke og håp om et kommende liv som på denne måten har lidd skib-brudd. UD 397.4
Dersom det er noe emne som skulle bli nøye vurdert og søkt råd om hos eldre og mer erfarne personer, så er det ekteskapet. Dersom Bibelen noen gang trengs som en rådgi-ver, og dersom det noen gang skulle være nødvendig med guddommelig veiledning, så er det før man tar et steg som binder mennesker sammen for livet. UD 398.1
Foreldre burde aldri glemme det ansvaret de har for barnas fremtidige lykke. At Isak representerte farens dømmekraft, var et resultat av at han var blitt oppdratt til å elske et liv i lydighet. Samtidig som Abraham forlangte at barna skulle respektere foreldrenes autoritet, vitnet hans daglige liv om at autoritet ikke var en egoistisk eller tilfeldig kontroll, men at den var grunnlagt på kjærlighet og hadde deres lykke og vel for øye. UD 398.2
Fedre og mødre burde føle at de har plikt til å styre de unges hengivenhet, slik at den kan bli ledet mot dem som vil være passende venner. De skulle føle det som en plikt, ved sine ord og sitt eksempel og ved hjelp av Guds nåde, å forme barnas karakter helt fra de tidligste årene slik at de vil bli rene og edle og bli tiltrukket av det som er godt og sant. Like barn leker best. La kjærligheten til det sanne og rene og gode tidlig bli plantet inn i sjelen. Da vil den unge søke sammen med slike som eier disse egenskapene. . .. UD 398.3
Sann kjærlighet er et høyt og hellig prinsipp, helt ulik i karakter fra den kjærligheten som blir vekket til live av impulser, og som dør plutselig når den blir alvorlig prøvd. Det er ved å være trofaste mot pliktene sine hjemme hos foreldrene at barna forbereder seg til sine egne hjem. Der må de praktisere selvfornektelse og vise vennlighet, høflighet og kristen omsorg. På den måten vil kjærligheten bli holdt varm i hjertet, og han som kommer fra et slikt hjem for å bli familieoverhode i sitt eget hjem, vil vite hvordan han skal gjøre henne som han har valgt til sin livsledsager, lykkelig. Da vil ekteskapet bli begynnelsen på kjærligheten i stedet for å være slutten. — Patriarchs and Prophets, side 174—176. UD 398.4