Dersom vi er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, vil vi «bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne hele Kristi kjærlighet, som er mer enn noen kan fatte, og bli fylt av hele Guds fylde». Ef. 3, 18. 19. Hvilken dyrebar mulighet og oppmuntring! I menneskehjertet som er renset fra all moralsk urenhet, bor den dyrebare Frelseren for å foredle og helliggjøre hele naturen og gjøre mennesket til et tempel for den Hellige Ånd. UD 135.1
Hans svar på vår tro.— Vi blir i Kristus ved en levende tro. Han blir i hjertene våre ved vår personlige tilegnelse av tro. Vi har samfunn med guddommen, og når vi innser at han er til stede, blir tankene våre tatt til fange av Jesus Kristus. Vår åndelige oppdragelse er avhengig av hvor levende vi oppfatter dette samfunnet. Enok vandret med Gud på denne måten, og Kristus bor i hjertene våre ved troen når vi tenker over hva han er for oss og hvilken gjerning han har utført for oss i frelsesplanen. Vi blir i høyeste grad lykkelige når vi tilegner oss en klar forståelse av hvor stor denne gaven fra Gud til vår verden og oss personlig er. UD 135.2
Disse tankene har en kontrollerende makt over hele karak-teren. Jeg ønsker å gjøre det helt klart for dere at dere alltid har en guddommelig venn med dere, dersom dere vil. «Hvor-dan kan Guds tempel og avgudene forlikes? For vi er den levende Guds tempel. Gud har jo sagt: Jeg vil bo og ferdes blant dem, jeg skal være deres Gud, og de skal være mitt folk.” 2 Kor. 6, 16. UD 135.3
Formet ved hans kjærlighet.— Når sinnet dveler ved Kristus,blir karakteren formet etter det guddommelige bildet. Tanken gjennomstrømmes av en følelse av hans godhet, hans kjærlighet. Vi betrakter hans karakter, og slik er han i alle våre tanker. Hans kjærlighet omslutter oss. Dersom vi bare et lite øyeblikk ser rett på solen, vil bildet av den vise seg på alt vi ser på når vi vender øynene bort fra den. UD 135.4
Slik er det også når vi ser på Jesus. Alt vi ser på etterpå, vil gjenspeile hans bilde, Rettferdighetens Sol. Vi kan ikke se noe annet eller tale om noe annet. Hans bilde er prentet inn i sjelens øye og påvirker hele vårt daglige liv. Det bløtgjør og overvinner hele vår natur. Ved betraktning blir vi omskapt etter det guddommelige bildet, slik at vi kommer til å ligne Kristus. Hans rettferdighets klare og vennlige stråler vil skinne fra oss på alle vi omgås. Karakteren vår er blitt omskapt, for hjerte, sjel og sinn er blitt bestrålt av lyset fra ham som elsket oss og ga seg selv for oss. Her er igjen en virkeliggjøring av en personlig, levende innflytelse som virker ved tro i hjertene våre. UD 136.1
Når vi har tatt imot undervisningen i hans Ord, og det har inntatt oss, blir Jesus boende i oss og kontrollerer våre tanker, idéer og handlinger. Vi er under innflytelse av den undervisningen som kommer fra den største læreren verden noen gang har kjent. Når vi forstår det ansvaret vi har overfor mennesker, og den innflytelsen vi øver, setter det sitt preg på det synet vi har på livet og på våre daglige plikter. UD 136.2
Jesus Kristus er alt for oss — den første, den siste, den eneste. Jesus Kristus, hans Ånd, hans karakter, setter farge på alt. Det er trådene på kryss og tvers i vår livsvev. Kristi ord er ånd og liv. Da kan vi ikke la tankene kretse om oss selv. Det er ikke lenger vi som lever, men Kristus som lever i oss, og han er det herlige håpet. Selvet er dødt, men Kristus er en levende Frelser. Dersom vi fortsetter å se på Jesus, vil vi gjenspeile hans bilde til alle som omgir oss. Vi kan ikke stanse og tenke på skuffelsene våre eller tale om dem, for det er et behageligere bilde som tiltrekker seg vår oppmerksomhet, nemlig Jesu dyrebare kjærlighet. Han bor i oss ved sannhetens ord. — Testimonies for Ministers, side 387—390. UD 136.3
Den kostbare perlen.— Vi må overgi oss selv til Kristus for å leve et liv i lydighet mot alle hans krav. Alt hva vi er, og alle de evner og krefter vi eier, tilhører Herren og bør helliges til hans tjeneste. Når vi slik gir oss selv helt til ham, da gir også Kristus seg selv til oss med alle himmelens skatter. Dermed kommer vi til å eie den kostbare perlen.” — Ord som lever, side 69. UD 136.4