De unge trenger å bli undervist omhyggelig og under bønn om at de kan bygge sin karakter på en varig grunnvoll. Grun-nen til at så mange begår store feil, er at de ikke tar lærdom av erfaringer. De bryr seg ikke om råd fra foreldre og lærere, og de gir etter for fiendens fristelser. Gud elsker de unge. Han ser i dem store muligheter til det gode, hvis de bare vil erkjenne sitt behov for Kristus og bygge på den sikre grunnvollen. Han kjenner også prøvelsene deres. Han vet at de må kjempe mot mørkets makter som forsøker å vinne kontrollen over menneskesinnet. Og han har åpnet en utvei for unge menn og kvinner slik at de kan få del i den guddommelige natur. . . . UD 139.1
Det kreves vedvarende anstrengelser.— En karakter blir ikke formet tilfeldig. Den blir ikke bestemt av et hissig utbrudd eller et steg i feil retning. Det er når en handling blir gjentatt at vaner blir skapt og en god eller dårlig karakter blir formet. En god karakter kan bare dannes ved vedvarende og utrettelige anstrengelser og ved at alle de talentene og evnene som er betrodd oss, blir benyttet til Guds ære. I stedet for å gjøre dette er det mange som bare driver dit impulsene eller omstendighetene måtte føre dem. Det skjer ikke fordi de ikke er godt materiale, men fordi de ikke forstår at Gud ønsker at de skal gjøre sitt aller beste mens de er unge. UD 139.2
Dersom de unge i dag ville stå slik Daniel sto, måtte de anstrenge hver åndelig nerve og muskel til det ytterste. Herren vil ikke at de skal fortsette å være nybegynnere. Han ønsker at de skal nå til det aller høyeste trinnet på stigen, slik at de kan gå fra det og over i Guds rike. UD 139.3
Innflytelse fra venner.— De unge som forlater hjemmene sine og ikke lenger er i foreldrenes varetekt, er i stor utstrekning fri til å velge vennene sine selv. De bor huske at deres himmelske Fars øye hviler på dem, og at han ser alle deres behov og fristelser. I skolene finner vi alltid noen unge som ved sin oppførsel viser at tankene deres går i en lav retning. På grunn av dårlig oppdragelse i barneårene har de utviklet en ensidig karakter, og etter som de er blitt eldre, har disse manglene fortsatt å ødelegge deres oppførsel. Disse kan ved ord og eksempel villede dem som har en svak moralsk kraft. UD 139.4
Tid er gull, kjære unge. Dere må ikke utsette deres sjeler for fare ved å så vill havre. Dere har ikke råd til å være like-gyldige i valg av venner. Dersom dere legger merke til det som er edelt i andres karakter, vil disse trekkene bli til en moralsk kraft for dere når det gjelder å motstå det onde og velge det gode. Sett dere et høyt mål. Foreldrene og lærerne deres, som elsker og frykter Gud, kan følge dere i sine bønner dag og natt. De kan bønnfalle og advare dere, men alt dette vil være forgjeves dersom dere er likeglade når dere velger venner. Dersom dere ikke ser noen virkelig fare og mener at det like gjerne kan være riktig som galt det dere velger, vil dere ikke oppdage at ondskapens surdeig på en lumsk måte besmitter og forderver deres sinn. UD 140.1
Kristus er vårt eneste håp.— Kristus ble pint, hånt og utskjelt. Både fra sin høyre og fra sin venstre side ble han utsatt for fristelser, men likevel syndet han ikke, men viste Gud en fullkommen lydighet som på alle måter var tilfreds-stillende. Derfor har han for evig fjernet alt som ligner på en unnskyldning for ulydighet. Han kom for å vise mennesket hvordan det skulle være lydig, hvordan det skulle holde alle budene. Han gjorde bruk av guddommelig kraft, og dette er synderens eneste håp. Han ga sitt liv for at mennesket kunne få del i guddommelig natur når det har kommet seg bort fra den moralske forurensningen som på grunn av begjær finnes i verden. . .. UD 140.2
Gud har gitt de unge talenter som de skal bruke til hans ære. Men det er mange som bruker disse gavene med vanhellige og urene motiver. Mange har evner som kunne gi en rik høst av mentale, moralske og fysiske ferdigheter dersom de ble utviklet. Men de stanser ikke for å tenke seg om. De beregner ikke hva det vil koste dem å handle slik de gjør. De utvikler en likeglad og tåpelig innstilling som ikke vil lytte til råd eller irettesettelser. Det er et forferdelig feilgrep. Unge mennesker ville være nøkterne dersom de forsto at Guds øye hviler på dem, at Guds engler betrakter karakterutviklingen og veier deres moralske verdi. — The Youth’s Instructor, 27. juli 1899. UD 140.3