De unge må huske at den late mister den uvurderlige erfa-ring vi får når vi trofast utfører de daglige plikter i livet. Den som er lat og med vilje uvitende, legger selv hindringer på sin vei. Han nekter å ta imot den utdannelsen som ærlig slit gir. Han raner fra Gud når han unngår å rekke en hjelp ende hånd til sine medmennesker. Hans livsvei er svært ulik den livsveien Gud har stukket ut for ham. Det er nemlig slik at når vi forakter nyttig arbeid, oppmuntrer vi de lavere : lystene, og resultatet blir at vi lammer de mest nødvendige evnene mennesket har. UD 180.1
Ikke bare noen få, men tusener av mennesker eksisterer bare for å forbruke de velsignelsene som Gud i sin nåde skjenker dem. De glemmer å bringe Herren takkoffer for de rike gavene han har betrodd dem ved å gi dem jordens frukt. UD 180.2
De glemmer at Gud vil de skal være forstandige når de bruker de talentene han har lånt dem, slik at de ikke bare forbruker, men også yter noe selv. Dersom de forsto hva det betyr det arbeidet Gud vil at de skal utføre som hans hjelpende hånd, ville de ikke føle det som et privilegium å unngå alt ansvar og bli oppvartet. UD 180.3
Arbeidets velsignelse.— Vi finner virkelig lykke bare der-som vi er gode og gjør godt. De som trofast uttører de pliktene de har, får den reneste og høyeste glede, ikke noe ærlig arbeid er nedverdigende. Det er dårlig lathet som får mennesker til å se ned på de enkelte pliktene i hverdagslivet.Å nekte å utføre disse pliktene vil resultere i en mental og moralsk svakhet som en dag vil merkes sterkt. En eller annen gang i den lates liv vil hans mangler komme klart til uttrykk. Over regnskapet for livet hans vil disse ordene være skrevet En som forbruker uten å yte noe. UD 180.4
Vi kan dra nyttige åndelige lærdommer fra alle livets gjøremål. Mens de arbeider, kan de som dyrker jorden, studere betydningen av ordene: «Dere er Guds åkerland.” 1 Kor. 3, 9. I menneskehjertet skal sannhetens sæd bli sådd slik at livet kan bære Åndens vakre frukt. Guds stempel på sinnet vil skape det om til en skjønn symmetri. De ubearbeidede kreftene, både de fysiske og de mentale, må øves opp til tjeneste for Mesteren. . . . UD 181.1
Kristus har gitt en tjenergjerning til alle. Han er herlighetens konge, men likevel erklærer han: «Slik er heller ikke Menneskesønnen kommet for å la seg tjene, men for selv å tjene.» Matt. 20, 28. Han er himmelens majestet, men likevel gikk han villig med på å komme til denne jord for å utføre det arbeidet som hans Far la på ham. Han har gitt arbeidet et adelsstempel. Han arbeidet med hendene sine som tømmer-mann, slik at han kunne gi oss et eksempel på flid. Han var med på å underholde familien helt fra han var ganske ung. Han forsto at han var en del av familien og bar villig sin del av byrdene. UD 181.2
Å hjelpe til hjemme.— Barn og unge burde finne glede i å gjøre mors og fars byrder lettere ved å vise at de har en uegennyttig omsorg for hjemmet. Når de med glede bærer de byrdene som faller på dem, får de en utdannelse som vil gjøre dem skikket til betrodde og viktige stillinger. Vi må gjøre en jevn fremgang hvert år, og gradvis men sikkert legge til siden den uerfarenhet som følger med gutteog pikeårene, og vinne den modne manns eller kvinnes erfaring. Når de trofast utfører hjemmets enkle plikter, legger gutter og jenter et grunnlag for å nå langt både på det mentale, det moralske og det åndelige området. UD 181.3
Skjebnens vev.— Husk, kjære unge venner, at hver dag, hver time, hvert sekund vever dere på deres egen skjebnes vev. Hver gang skyttelen blir kastet, trekkes det en tråd inn i mønsteret som enten ødelegger det eller gjør det vakkert. Dersom du er likegyldig og lat, ødelegger du det livet som Gud ønsker skal være lyst og vakkert. Dersom du velger å følge dine egne tilbøyeligheter, vil vaner som ikke kommer fra Kristus, binde deg med ståltråd. Og når du vandrer bort fra Kristus, vil mange følge ditt eksempel, og de vil aldri komme til å nyte himmelens herlighet fordi du følger feil kurs. Men dersom du gjør tapre forsøk på å vinne over egoisme og ikke tillater at du mister noen anledninger til å hjelpe andre, vil lyset fra ditt eksempel lede andre til korset.— The Youth’s Instructor, 5. desember 1901. UD 181.4