I hver menighet bør man ha en kasse, en konto, for de fattige. Hvert medlem kan da bringe Gud et takkoffer en gang om uken eller en gang om måneden, etter som det passer. Dette offer kan passende være et uttrykk for vår takknemlighet for heisens gave, for mat og klær. Og i samme forhold som Gud har velsignet oss med disse godene, legger vi noe til side for de fattige, de lidende og hjemsøkte. Jeg vil særlig gjøre våre brødre oppmerksom på denne saken. Husk på de fattige! Gi avkall på litt av deres luksus, ja til og med noen av deres materielle nytelser, og hjelp dem som har vanskelig for å skaffe seg det aller nødvendigste av mat og klær. Det dere gjør for dem, gjør dere for Jesus gjennom hans hellige. Han gjør seg til ett med den lidende menneskehet. VM2 33.5
Vent ikke til dere har fått oppfylt alle deres innbilte ønsker. Bygg ikke på følelsene, slik at dere bare gir når dere har lyst til det, og holder tilbake når dere ikke har lyst. Gi regelmessig 50 øre eller en krone eller to kroner om uken, akkurat slik som dere ønsker å se det i himmelens regnskapsbøker på Herrens dag. VM2 34.1
De gode ønskene dere har, er vi takknemlige for, men de fattige kan ikke leve utelukkende på gode ønsker. De må ha håndgripelige beviser på deres godhet i form av mat og klær. Det er slett ikke Guds mening at noen av hans etterfølgere skulle behøve å tigge om brød. Han har gitt dere i overflod forat dere skal gi det nødvendige til dem som ikke selv kan skaffe seg det ved sin flid og sparsommelighet. Vent ikke til de gjør dere oppmerksomme på sin nød. Gjør som Job. De ting som han ikke hadde kjennskap til, undersøkte han. Foreta en inspeksjonsrunde og undersøk hva som er nødvendig og hva som best kan gjøres for å hjelpe på det. VM2 34.2