“Akasja falt ut gjennom gitteret i sin sal i Samaria og ble syk. Da skikket han noen sendebud av sted og sa til dem: Gå og spør Ba ', alSebub, Ekrons gud, om jeg skal komme meg av denne sykdom! Men Herrens engel sa til tisbitten Elias: Gjør deg rede og gå sendebudene fra Samarias konge i møte og si til dem: Er det fordi det ingen Gud er i Israel, at I går av sted og spør Ba ', al-Sebub, Ekrons gud? Derfor sier Herren så: Du skal ikke stige ned fra den seng du er steget opp i; du skal dø. ” 2 Kong. 1, 2-4. VM2 41.1
Denne fortellingen åpenbarer på en ganske slående måte Guds mishag mot dem som vender seg bort fra ham og søker til Satans redskaper. Kort tid før de begivenheter som er omtalt ovenfor, fant sted, hadde Israels rike skiftet herskere. Akab var falt under Guds straffedom og ble etterfulgt av Akasja, en verdiløs hersker som bare gjorde det som var ondt i Herrens øyne, gikk i sin fars og mors spor og ledet Israel til å synde. Han tjente Ba’al og tilba ham og vakte Herren, Israels Guds vrede, på samme måte som hans far Akab hadde gjort. Men Guds straffedommer rammet den opprørske konge for hans synd. En krig mot Moab og deretter det uhellet som truet hans eget liv, bekreftet Guds vrede mot Akasja. VM2 41.2
Hvor meget hadde ikke Israels konge i sin fars tid hørt og sett av Den høyestes vidunderlige gjerninger! Hvilke fryktelige beviser på sin strenghet og nidkjærhet hadde ikke Gud gitt det frafalne Israel! Akasja visste om alt dette, og likevel gikk han fram som om disse skrekkinngytende virkeligheter, ja, til og med hans fars fryktelige endelikt bare var tom tale. Istedenfor å ydmyke sitt hjerte for Herren dristet han seg til å foreta den frekkeste og mest ugudelige handling som kjennemerket hans liv. Han befalte sine tjenere: “Gå og spør Ba’al-Sebub, Ekrons gud, om jeg skal komme meg av denne sykdom! ” 2 Kong. 1, 2. VM2 41.3
Det var en alminnelig mening at Ekrons gud ved sine presters mellomkomst kunne gi opplysning om fremtidens hendelser. Den 1882 — “Testimonies”, V, side 191-199. VM2 41.4
1882 — “Testimonies”, V, side 191 — 199. hadde vunnet en så alminnelig tillit at store flokker kom langveis fra for å søke den. De forutsigelser den ga, og den opplysning som ble gitt, stammet direkte fra mørkets fyrste. Det er Satan som er opphavsmannen til avgudsdyrkelse og holder den oppe for å lede menneskenes sinn bort fra Gud. Det er ved hans virksomhet mørkets og løgnens rike blir holdt oppe. VM2 41.5
Fortellingen om Akasjas synd og straff bringer oss en advarselslærdom som ingen kan ringeakte uten å bli straffet for det. Selv om ikke vi tilber hedenske guder, er det likevel tusener som tilber ved Satans alter like virkelig som Israels konge gjorde det. Selv ånden i hedensk avgudsdyrkelse er alminnelig i dag, selv om den er blitt påvirket av vitenskap og opplysnig slik at den har fått en finere og mer tiltalende form. Hver dag føyer til sørgelige vitnesbyrd om at troen på det urokkelige profetiske ord hurtig svinner inn og blir erstattet med overtro og djevelsk trolldom som tar menneskenes sinn til fange. Alle som ikke med alvor gransker Skriften og lar hvert ønske og forsett i deres liv bli gjenstand for dens aldri feilende prøve, alle som ikke søker Gud i bønn om å kjenne hans vilje, vil ganske sikkert komme til å vike bort fra den rette vei og falle under Satans bedrag. VM2 42.1