Vi forstår ikke til fulle den store strid som foregår mellom usynlige makter, kampen mellom lydige og ulydige engler. Gode og onde engler kjemper om hvert eneste menneske. Dette er ingen innbilt kamp. Det er ikke uvirkelige kamper vi er innviklet i. Vi må møte de mektigste motstandere, og det står til oss å avgjøre hvem som skal seire. Vi skal finne vår styrke der disiplene fordum fant sin. «Alle disse holdt samdrektig ved i bønnen.» «Og med ett kom det en lyd fra himmelen som av et fremfarende veldig vær og fylte hele huset der de satt.» «Da ble de alle fylt med den Hellige Ånd.» Ap. gj. 1, 14; 2, 2. 4. VFM3 153.3
Det er ingen unnskyldning for å svikte eller bli motfallen, for alle løfter om himmelsk nåde gjelder dem som hungrer og tørster etter rettferdighet. Det sterke begjær som er fremstilt ved hunger og tørst, er et pant på at den gaven de begjærer, vil bli gitt dem. VFM3 153.4
Så snart vi innser vår udyktighet til å gjøre Guds gjerning og vi er villige til å la oss lede av hans visdom, kan Herren samarbeide med oss. Hvis vi tømmer sjelen for alt selvisk, vil han gi oss alt vi trenger. Se hen til Jesus i enfoldighet og tro. Fest blikket ved Jesus inntil ånden faller i avmakt under den overveldende glans. Vi ber ikke halvdelen så meget som vi burde. Vi tror ikke halvveis tilstrekkelig. «Be, så skal eder gis.» Luk. 11, 9. Be, tro, styrk hverandre. Be som dere aldri har bedt før, om at Herren vil legge sin hånd på dere så dere kan bli i stand til å fatte lengden og bredden og dybden og høyden og kjenne Kristi kjærlighet som overgår all forstand, så dere kan fylles med hele Guds fylde. VFM3 153.5
Den kjensgjerning at vi er kalt til å utholde prøvelse, beviser at Herren Jesus ser noe i oss som er meget dyrebart og som han ønsker å utvikle. Hvis han i oss ikke så noe som han kunne herliggjøre sitt navn med, ville han ikke kaste bort tiden med å rense oss. Vi bryr oss ikke særlig om å beskjære og pleie tistler. Kristus kaster ikke verdiløs sten i sin smelteovn. Det er verdifull erts han prøver. VFM3 154.1
Smeden legger jernet og stålet i ilden for å finne ut hva slags metall det består av. Herren tillater at hans utvalte kommer i trengselens smelteovn forat han kan se hva slags sinnelag de har, og om han kan forme og danne dem for sitt verk. VFM3 154.2
* * * * *
Husk at bønn er kilden til deres styrke. En arbeider kan ikke oppnå fremgang når han skynder seg med å sende opp sine bønner og deretter styrter av sted for å se etter noe som han er redd for kan bli forsømt eller glemt. Han vier bare noen få flyktige tanker til Gud. Han tar ikke tid til å overveie, be, bie på Herren for å få en fornyelse av legemlig og åndelig styrke. Han blir snart trett. Han føler ikke den oppløftende, inspirerende innflytelse av Guds Ånd. Han blir ikke styrket ved et fornyet liv. Hans utmattede legeme og trette hjerne blir ikke lindret ved en personlig kontakt med Kristus. VFM3 154.3
«Bi på Herren, vær ved godt mot, og ditt hjerte være sterkt, ja, bi på Herren!» «Det er godt at en bier i stillhet etter Herrens frelse.» Sal. 27, 14; Klag. 3, 26. — 1902 — «Testimonies», VII, side 243, 244. VFM3 154.4
* * * * *
Hvis dere gjør et feilgrep, så vend nederlaget om til seier. Hvis de lekser Gud sender, blir lært godt, vil de alltid bringe hjelp i rette tid. Sett deres lit til Gud. Be meget og tro. Når dere nærer tillit, håper, tror og holder fast ved allmaktens kraft, skal dere mer enn seire. VFM3 154.5
Sanne arbeidere vandrer og arbeider i tro. Til tider blir de trette av å følge den langsomme fremgangen som viser seg i virksomheten når slaget går hardt for seg mellom det godes og det ondes makter. Men dersom de nekter å bli trette eller motløse, skal de få se at skyene blir spredt og løftet om befrielse blir oppfylt. Gjennom den tåken Satan har omgitt dem med, skal de få se lyset av de klare strålene fra Rettferdighetens Sol. VFM3 154.6
Arbeid i tillit og overlat følgene til Gud. Be i tro, så vil hans hemmelighetsfulle forsyn bringe sitt svar. Til tider ser det kanskje ut som at dere ikke kan gjøre noen fremgang. Men arbeid og vær ved godt mot og legg tro, håp og frimodighet inn i deres anstrengelser. Når dere har gjort det dere kan, så vent på Herren mens dere forkynner hans trofasthet, så vil han gjøre sitt ord til virkelighet. Vent ikke i pinlig angst, men i en sikker tro og urokket tillit. — 1902 — «Testimonies», VII, side 244, 245. VFM3 155.1