Det er Guds hensikt at hans folk skal være et helliggjort, rent og hellig folk som bringer lys til alle omkring dem. Det er hans hensikt at de skal etterleve sannheten og være til pris på jorden. Kristi nåde er i stand til å virkeliggjøre dette. Men Guds folk bør huske på at det er bare når de tror og etterlever evangeliets prinsipper, han kan gjøre dem til pris på jorden. Bare når de bruker de evner Gud har gitt dem, i hans tjeneste, kan de eie fylden og kraften i det løfte som menigheten er blitt kalt til å stå på. Hvis de som bekjenner seg til å tro på Kristus som deres frelser, bare ser opp til det lave mål som svarer til verdens ideal, vil menigheten ikke kunne bringe den rike høsten som Gud venter. «Funnet for lett,» blir det skrevet i dens regnskap. VFM3 163.1
Den misjonsbefalingen Kristus ga sine disipler like før sin himmelfart, er det store misjonsprogrammet for hans rike. Når han ga den til disiplene, gjorde han dem til sine sendebud og ga dem deres bevilling. Dersom de senere skulle bli utfordret og spurt med hvilken myndighet disse ulærde fiskere dro ut for å lære og helbrede, kunne de svare: «Han som jødene korsfestet, men som sto opp fra de døde, valte oss til sitt ords tjeneste og erklærte: «Meg er gitt all makt i himmel og på jord.» VFM3 163.2
Denne befalingen ga Kristus til sine disipler som sine øverste tjenere, de byggmestre som skulle legge grunnvollen til hans menighet. På dem og på alle som skulle komme til å følge etter dem, la han den oppgaven å bringe hans evangelium videre ned gjennom slekt etter slekt, gjennom tidsalder etter tidsalder. Disiplene måtte ikke vente på at folket skulle komme til dem. De skulle gå til folket, søke etter dem, akkurat som en hyrde søker etter får som har faret vill. Kristus ga dem hele verden som deres virkefelt. De skulle «gå ut i all verden» og forkynne «evangeliet for all skapningen». Mark. 16,15. Det var Frelseren de skulle forkynne, hans liv i uegennyttig tjeneste, hans skammelige død, hans uforlignelige, uforanderlige kjærlighet. Hans navn skulle være deres feltrop, det VFM3 163.3
1904 — «Testimonies», VIII, side 14—17. bånd som bandt dem sammen. I hans navn skulle de overvinne syndens festningsverker. Troen på hans navn skulle kjennetegne dem som kristne. VFM3 163.4