Legg merke til at Ånden først ble utgytt etterat disiplene var blitt fullstendig enige og ikke lenger traktet etter den høyeste stillingen. De var endrektig samlet. Alle uoverensstemmelser var lagt til side, og det vitnesbyrdet de avla etterat Ånden ble gitt, er endrektig. Merk ordene: «Hele flokken av dem som var kommet til troen, hadde ett hjerte og en sjel.» Ap. gj. 4, 32. Ånden fra ham som døde forat syndere kunne leve, gjennomsyret hele de troendes forsamling. VFM3 167.4
Disiplene ba ikke om en velsignelse for seg selv. Byrden for sjeler hvilte på dem. Evangeliet skulle bringes ut til jordens ende, og de gjorde krav på den utrustning med kraft som Kristus hadde lovt. Da ble den Hellige Ånd utgytt, og tusener ble omvendt på en dag. VFM3 167.5
Slik kan det bli nå. De troende må legge vekk all splid og overgi seg til Gud for å frelse de fortapte. Hvis de ber i tro om velsignelsen som er lovt, så vil den komme. Utgytelsen av Ånden i aposdenes dager var «tidligregnet», og følgen av dette var herlig. Men senregnet vil bli enda rikeligere. Hvordan lyder løftet til dem som lever i disse siste dager? «Vend tilbake til festningen, I fanger som har håp! Også i dag forkynner jeg at jeg vil gi eder dobbelt igjen.» «Be Herren om regn når tiden for vårregnet er inne! Herren sender lynstråler, og regnskyll skal han gi dem, så hver mann får grøde på sin mark.» Sak. 9, 12; 10, 1. VFM3 167.6