Gud forplikter seg til å velsigne dem som lyder hans befalinger. «Bær hele tienden inn i forrådshuset, så det kan finnes mat i mitt hus, og prøv meg på denne måte, sier Herren, hærskarenes Gud, om jeg ikke vil åpne himmelens sluser for eder og utøse velsignelser over eder i rikelig mål! Og jeg vil true eteren for eders skyld, så den ikke ødelegger jordens avgrøde for eder; og vintreet på marken skal ikke slå feil for eder, sier Herren, hærskarenes Gud.» Mal. 3, 10. 11. VFM3 33.3
Hvordan våger mennesker å forsømme en så klar plikt når de har disse lysets og sannhetens ord foran seg? Hvordan våger de å være ulydige mot Gud når lydighet mot hans krav betyr velsignelse både i timelige og åndelige ting, mens ulydighet betyr Guds forbannelse? Satan er ødeleggeren. Gud kan ikke velsigne dem som nekter å være tro husholdere. Alt han kan gjøre, er å tillate Satan å utføre sitt ødeleggende verk. Vi ser ulykker av enhver art og i ethvert omfang komme over jorden. Og hvorfor? Herrens hemmende kraft gjør seg ikke gjeldende. Verden har ringeaktet Guds Ord. Menneskene lever som om det ikke var noen Gud til. På samme måte som verdens innbyggere på Noahs tid nekter de å tenke på Gud. Ugudelighet råder i en foruroligende utstrekning, og jorden er moden til høsten. VFM3 33.4