I Malakias 3, 16 blir en motsatt klasse mennesker stilt fram. De kommer sammen, ikke for å kritisere Gud, men for å tale om hans herlighet og fortelle om hans velgjerninger. De har vært tro i sin plikt. De har gitt Herren det som tilhører ham. De avlegger vitnesbyrd som fremkaller sang og glede hos de himmelske engler. De fører ingen klager mot Gud. Det høres ingen knurr eller kritikk fra dem som vandrer i lyset og som med troskap og nøyaktighet gjør sin plikt. De taler ord som bringer oppmuntring, håp og tro. De som klager, er de som tjener seg selv og ikke gir Gud det som hører ham til. VFM3 34.3
«Da talte de med hverandre de som frykter Herren, og Herren lyttet til og hørte det, og det ble for hans åsyn skrevet en minnebok for dem som frykter Herren og tenker på hans navn. Og på den dag som jeg skaper, sier Herren, hærskarenes Gud, skal de være min eiendom, og jeg vil spare dem, liksom en mann sparer sin sønn som tjener ham. Da skal I atter se forskjell mellom den rettferdige og den ugudelige, mellom den som tjener Gud, og den som ikke tjener ham.» Mal. 3, 16—18. VFM3 35.1
* * * * *
Lønnen for helhjertet rundhåndethet er at sinn og hjerte blir ledet inn i et nærmere fellesskap med Ånden. VFM3 35.2
Den som har vært uheldig og er kommet i gjeld, bør ikke ta Herrens del for å avvikle gjeld til sine medmennesker. Han bør tenke over at i disse transaksjoner blir han stilt på prøve, og at han, når han holder tilbake Herrens del til eget bruk, bedrar Giveren. Han er en skyldner overfor Gud for alt det han har, men han blir en dobbelt skyldner når han bruker Herrens reserverte midler til å betale gjeld til mennesker. «Utroskap mot Gud» blir det skrevet over hans navn i himmelens bøker. Han har et regnskap å gjøre opp med Gud, fordi han bruker Herrens midler til sin egen fordel. Og den prinsippløshet som viser seg i hans uriktige bruk av Herrens penger, vil vise seg i hans behandling av andre saker. Den vil komme til syne i alt i forbindelse med hans eget arbeid. Den mann som vil bedra Gud, utvikler karaktertrekk som vil avskjære ham fra å få adgang til Guds familie i det høye. VFM3 35.3
* * * * *
Når noen bruker rikdom på en egoistisk måte, beviser det at vedkommende er utro mot Gud, og husholderen over slike midler blir uskikket for himmelens høyere tillitsverv. VFM3 35.4
* * * * *
Overalt finnes det kanaler som godgjørenheten kan strømme gjennom. Det oppstår stadig behov, og misjonsforetagender blir hemmet av mangel på midler. Disse foretagender må opphøre dersom Guds folk ikke får øynene opp for tingenes virkelige tilstand. Vent ikke til din død med å sette opp ditt testamente, men gjør bruk av dine midler mens du lever. VFM3 35.5